Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten.
Verden står overfor en klimakrise, og det jobbes i alle sektorer for å redusere produksjonen av klimagasser.
Hvis vi ser på utviklingen av utslipp de siste 30 årene har jordbruket redusert sine klimagassutslipp med 6,4 %. I dag står norsk svineproduksjon for 0,1 % av det totale klimagassutslippet fra Norge. Tar vi med fôrproduksjon og andre utslipp forbundet med oppvarming og transport, er utslippene på 0,6 % av landets utslipp. Omlag 81 % er utslipp knyttet til fôrproduksjonen, mens 15 % er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsessystemet til grisen.
Grisen har svært lave klimagassutslipp, og det er flere aspekter ved grisen som gjør den til en viktig del av det grønne skiftet verden står overfor.
De matvarene som produseres med de laveste nivåene av klimagassutslipp er sukker, korn og planteoljer.
Et sunt og variert kosthold krever at vi spiser andre matvarer enn disse tre gruppene. Blant annet er det viktig at kosten inneholder kilder til proteiner av riktig kvalitet.
Proteinrike matvarer har gjerne litt høyere klimaavtrykk. Svært få proteinrike matvarer produseres med lavere klimagassutslipp enn svinekjøtt.
Norskprodusert svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg.
De eneste proteinrike matvarene som har lavere utslipp enn svinekjøtt, er om man spiser erter og bønner som uprosesserte eller minimalt prosesserte produkter.
Den dagen man lykkes med laboratorie-fremstilt kjøtt, vil heller ikke det kunne konkurrerer med svinekjøtt, når det gjelder klimagassutslipp.
Tirsdag den 20. juni ble Nordiske næringsstoffanbefalinger 2023 (NNR2023) lansert. Disse rådene har til hensikt å redusere konsumet av svinekjøtt med 40 prosent, fordi svin her er klassifisert som rødt kjøtt.
Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av her i landet. Det hevdes i NNR2023 at det er bra for helsa og klima å redusere konsumet av svinekjøtt. Ingen av delene stemmer. Derimot er de negative effektene på selvforsyning og matsikkerhet stor dersom disse rådene skulle følges.
Det kan virke som en selvfølge at man i diskusjoner om klimagassutslipp og norsk matproduksjon har et tallgrunnlag som er oppdatert og basert på norske forhold. Det er dessverre ikke tilfellet.
Bærekraft ble forsøkt implementert i arbeidet med nye nordiske kostholdsråd (NNR2023). Det skapte debatt, og endte med at bærekraft ble tatt ut, noe som i praksis betyr at nye råd ikke sier noe om hva som er mer eller mindre klimavennlig å spise.
Norsk kjøtt, Klimavennlig | Byrådet vil bytte ut svinekjøtt med fisk. Hva er klimaeffekten? (ao.no)
Klimautslipp, Norsk kjøtt | Ønsker MDG å skape størst mulig avstand til de som lager maten? (ao.no)
Debatt, Politikk | Svinekjøtt er lyst kjøtt i et klima- og bærekraftsperspektiv (h-a.no)
Se vår film om grisen i et klimaperspektiv!
Grisen er den største kjøttprodusenten i Norge, og bidrar betydelig til selvforsyningen vår. Bortimot 100 % av all gris som selges i Norge er produsert av norske bønder.
Ved at vi i Norge blir mest mulig selvforsynte, bidrar vi til bedre ressursutnytting globalt. Svinekjøtt gir en høy andel protein per CO2-ekvivalent.
God gjødselhandtering gir gårdsbruk med husdyr en sirkulær økonomi, der næringsstoffer brukes igjen og igjen, i stedet for å gi søppel eller forsuring av naturen.
Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kutta 18 % av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.
Norskandelen i fôret er på hele 80 %, og næringa har som mål at denne andelen skal øke ytterligere. Ved bruk av mer norskprodusert fôr kan den norske grisen bli enda mer klimavennlig.
En frisk og fôreffektiv gris er klimavennlig, og det reflekteres både i det nasjonale klimagassregnskapet og bidrar til å redusere globale utslipp. Det å utvikle en frisk og fôreffektiv gris har vært hovedsatsningsområde for norsk svineproduksjon i over 60 år, og visjonene for fremtiden er å fortsette utviklingen i denne retningen.
Det beste tiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030.
Siden 1958 har det vært drevet systematisk avlsarbeid på de norske rasene. Dette avlsarbeidet har gitt oss en gris som er mer fôreffektiv, produserer flere avvente grisunger per årspurke og har økt overlevelse i alle stadier i livet. Bare fra 1958 til 2018 er det beregnet at en slaktegris bruker 80 kg mindre fôr på å nå slaktevekt. Dette tilsvarer 7,5 % av Norges totale kornareal. Gjennom denne effektivitetsforbedringen har Norsvin samtidig avlet for en gris som har redusert sitt klimagassutslipp med 18 % fra 1990 til 2020, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.