Tabell topp 10 råner

Del dette innlegget:

Landsvin

PLASSERINGBESETNINGAVLSNRNAVNAVLSVERDIFORSTE_MAANEDSISTE_MAANEDAVKOM_FELTTESTETAVKOM_DELTA
1BØ GARD329237FARM149,820230720230915614
2NARUM324120GARASJ14720230420230650258
3KALAGER323194FABEL146,420221020230439757
4HESTEGREI326430GOLIAT145,720230320230527227
5NARUM327939FREGAT144,820230420230731334
6NARUM328663FANT144,820230620230840855
7HESTEGREI327472FARLIG144,420230420230735026
8ENGER323600KNUSE143,920221020230233650
9HAGEN324434NATRON143,220221120230128120
10GROPEN325545GLUPSK142,720230120230341953

Duroc

PLASSERINGBESETNINGAVLSNRNAVNAVLSVERDIFORSTE_MAANEDSISTE_MAANEDAVKOM_FELTTESTETAVKOM_DELTA
1HIMBERG325226YBARRA140,1202303202305515
2EGGUM323694ROPERT139,72022112023029513
3EGGUM322311YLING139,320221220230311526
4HIMBERG322485YNDE138,120221220230320546
5LANDRØ325084YNDLIN136,720221120230112513
6HIMBERG326138YIN13620230220230415932
7SULENG326012ASPEKT135,620230320230611923
8EGGUM322599JODLE134,920221020221219653
9HIMBERG328113YREKA134,420230520230711835
10EGGUM329434GAUPEN134,220230720230916244
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.