Tabell topp 10 råner

Del dette innlegget:

Beste landsvinråner 2024

PLASSERING NAME AVLSNR NAVN AVLSVERDI FORSTE_MAANED SISTE_MAANED AVKOM_FELTTESTET AVKOM_DELTA
1 BØ GARD V/JAKOB G. OG REBEKKA BØ 331783 GLUP 153,3 202402 202405 54 10
2 SANDVIK OLA 333840 FORUS 149,9 202404 202408 304 47
3 STAI THOR JØRGEN 331975 GLUTEN 147,5 202401 202403 526 79
4 VALSKRÅ JOHAN 331331 NASAL 144,2 202403 202406 210 13
5 NARUM KJERSTI OG KRISTIAN 331765 GENOVA 144,1 202311 202401 148 19
6 BØ GARD V/JAKOB G. OG REBEKKA BØ 331262 MATROS 143,5 202310 202312 364 56
7 BØ GARD V/JAKOB G. OG REBEKKA BØ 329237 FARM 143,1 202310 202401 126 16
8 STAI THOR JØRGEN 330243 FIMBUL 142,2 202310 202401 225 25
9 AANSTAD OLA K./ KRISTEN 330335 FALSK 141,7 202310 202403 276 20
10 NARUM KJERSTI OG KRISTIAN 333830 FONN 141,6 202406 202409 91 7

Beste durocråner 2024

PLASSERING NAME AVLSNR NAVN AVLSVERDI FORSTE_MAANED SISTE_MAANED AVKOM_FELTTESTET AVKOM_DELTA
1 HIMBERG GÅRD AS 334118 YLKIS 139,7 202407 202409 72 22
2 LANDRØ EVEN 329704 BRIKKE 139 202310 202405 273 79
3 BERGSHOLM VIDAR 324933 RENNE 135,8 202401 202404 54 9
4 LANDRØ EVEN 332724 YSKE 135,7 202403 202408 69 32
5 HELGA OG HANS OLE SAETRA ERIKSTEIN 334159 YLAND 135,2 202406 202408 64 16
6 BERGSHOLM VIDAR 331095 JULA 134,8 202310 202312 148 45
7 BERGSHOLM VIDAR 333424 AMBOLT 133,4 202406 202409 96 35
8 HIMBERG GÅRD AS 333417 ANGRE 132,2 202406 202409 107 27
9 LANDRØ EVEN 333241 NAPOLI 131,5 202406 202408 67 12
10 BERGSHOLM VIDAR 331745 NISSAN 131,3 202311 202405 202 59

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.