Avl for fremtidens gris

Norsvin avler for en gris som er frisk og fungerer godt i bingen, er sosial, har god tilvekst, god dyrevelferd og god dyrehelse. Purka skal være en god mor og ha en lang livstidsproduksjon med store, friske kull. Klimaavtrykk og dyrevelferd er svært viktig i utviklingen av fremtidens gris. 

Del dette innlegget:

Bærekraftig forvaltning av genetiske ressurser har alltid vært viktig i norsk svineavl. Rasene skal forvaltes med mål om levedyktige populasjoner som kan produsere svinekjøtt for framtidige generasjoner. Det er viktig å ikke la kortsiktig profitt styre valgene man tar, men heller ha langsiktige mål og strategier for fremtiden som utvikler et funksjonelt dyr.  

Sentrale punkt i Norsvins avlsarbeid: 

 

  • Bærekraftig forvaltning av genetiske ressurser  
  • Brede og langsiktige avlsmål 
  • Utbredt bruk av feltregistreringer  
  • Fokus på helse- og livskraftegenskaper  
  • Målrettet, offensiv satsing på forskning og utvikling  

Brede avlsmål gir bærekraft

Begrepet «brede avlsmål» vil si at flere egenskaper er inkludert i avlsmålet. I Norsvins avlsmål er det inkludert helse- og livskraftsegenskaper i tillegg til produksjonsegenskaper. Den norske grisen skal vokse bra og utnytte fôrressursene godt, ha god kjøttkvalitet, være funksjonell og frisk for å gi et godt utgangspunkt for god dyrevelferd, og gi god lønnsomhet til bonden. Summen av dette er et avlsarbeid som tilrettelegger for en mer effektiv ressursutnytting og dermed lavere klimaavtrykk.  

Avlspyramiden

Registrering av data hos bonden 

For å sikre oss at avlsarbeidet er målrettet, registrerer vi data ute hos bonden snarere enn på forsøksanlegg. Disse registreringene gir oss viktig informasjon om dyrets prestasjon og funksjon i miljøet det lever i, som igjen gjør at Norsvin kan sørge for at dyrene er godt egnet for dette produksjonsmiljøet.  Våre avlsbesetninger er villige til å registrere informasjonen vi etterspør, og de aksepterer deling av viktige feltregistreringer fra sin besetning gjennom driftsstyringsprogrammer som kommuniserer med våre databaser.

Effektiv håndtering av store datamengder er viktig for oss. Egenskapene vi selekterer for er styrt av svært mange gener, og vi bruker avanserte statistiske metoder for å beregne hvilken genetisk verdi den enkelte gris har for alle egenskapene vi selekterer for. For å kunne beregne hvilke gener en gris har, bruker vi informasjon om dyret selv og dets slektninger. Våre estimater har blitt svært sikre som en følge av at vi nå genotyper en stor andel av grisene i avlspopulasjonen. I 2019 ble over 30 000 griser genotypet, slik at vi fikk informasjon om mer enn 50 000 variasjoner på genomet til disse grisene. På denne måten kan vi presist estimere hvor stor del av genomet til to dyr er likt – med andre ord hvor nære de er i slekt. Denne informasjonen er viktig både for å sikre at vi opprettholder genetisk mangfold, men også at vi selekterer mest mulig effektivt. Per i dag regner vi ut den genetiske verdien for nesten 50 egenskaper og vi har 2.285.487 avlsverdier (både levende og døde) for renrasede landsvin og duroc. De grisene som presterer best i forhold til det avlsmålet vi har, blir brukt som foreldre til neste generasjon. Slik endrer vi gradvis frekvensen av de genene vi mener er ønskelige. Og generasjon for generasjon utvikler vi en effektiv, frisk og robust gris som bidrar til en etisk og bærekraftig produksjon.

Når vi skaper verdier for bonden og verden gjennom målrettet seleksjon skaper vi verdier som kan hentes ut hvert år i all framtid.

Potensielle avlsråner testes på Norsvin Delta 

Hvert år testes det 2800 råner på teststasjonen Norsvin Delta. Disse rånene er født ute i avlsbesetninger, hvor det produseres det Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc renrasekull. Basert på genotyping velger Norsvin ut hvilke råner som skal sendes til test. Inntransport skjer ved ca 70 dagers alder, og ved ankomst teststasjonen settes rånene sammen i binger med 12 stykker av samme rase (Landsvin eller Duroc). Rånene får et elektronisk øremerke, som benyttes til å registrere daglig fôrinntak og vekt. Mot slutten av testperioden; når rånen veier 120 kg, blir den eksteriørvurdert for mer enn 30 egenskaper og CT-scannet. 

De beste rånene blir valgt ut (selektert) som seminråner og overført via karantene og inn på seminstasjonen Norsvin Alfa. I tillegg selekteres det råner til regelmessige eksporter til en rekke land i Europa. Råner som eksporteres til andre land, velges ut fra definerte kvalitetskrav fra kunden i det enkelte markedet. 

Måling av avlsfremgang

Svineavlen har i mange tiår vært basert på data kun fra renavlspopulasjonene. Men i nyere tid har det kommet stadig mer forskning som viser at en egenskap målt på renrasede dyr, ikke alltid er den samme egenskapen som måles på krysningsdyr i et kommersielt miljø. Det hjelper lite med stor avlsfremgang i renavlspopulasjonene, dersom bare deler av fremgangen kommer til uttrykk i krysningsdyret. Egentlig er all investering i renavlspopulasjoner noe man gjør for å skape et bedre krysningsprodukt, i form av en hybridpurke (smågrisprodusent) eller en slaktegris (kjøttprodusent). Norsvin forsker derfor mye på å finne metoder for gode registreringer i bruksbesetninger som sammen med dyrenes genotype kan bidra med viktig informasjon inn i avlsverdiberegningene. 

Avlskonsulent Ellen Maud Langmoen Olsen måler

Norsvins genetikk er til stede i 55 land gjennom vårt datterselskap Topigs Norsvin, hvilket betyr at den genetikken som er utviklet i Norge finnes i flere ulike typer miljøer rundt om i verden. Norsk svineproduksjon har en høy helsestatus og et lavt antibiotikaforbruk sammenliknet med resten av verden. Og det er vi glade for. Likevel byr dette på noen utfordringer knyttet til avl for robuste dyr med høy sykdomsresistens. Miljøet i Norge er ikke optimalt for å registrere slike fenotyper, ettersom vi har svært lite sykdom. Vi er derfor avhengig av å finne alternative fenotyper som kan brukes som et indirekte mål på robusthet og sykdomsresistens. Metabolittanalyser av blodprøver sammen med produksjonsegenskaper kan gi gode og objektive målinger på hvor robust og/eller sykdomsresistent et dyr er. I tillegg jobber Norsvin med utvikling av metodikk for bruk av genredigerering som et verktøy for å kunne produsere sykdomsresistente svinepopulasjoner i fremtiden. Forskningen foregår imidlertid kun på cellenivå og gjøres ikke på dyr.  

Avansert maskinlæring til hjelp i avlsarbeidet 

Det er viktig for Norsvin at dyra skal ha det bra den tiden de er i fjøset. Gris holdes i grupper og det er derfor viktig at dyra er sosiale og fungerer godt i grupper. Halebiting er en global velferdsutfordring og vi jobber derfor med å selektere for dyr som fungerer godt i grupper og er mindre involvert i den type uønsket atferd i bingen. Slik atferd er ofte vanskelig å registrere, da den oppstår plutselig, skjer mellom to dyr og må observeres i nåtid. Norsvin jobber derfor med bruk av kamera som målemetode for denne egenskapen. En viktig del av dette prosjektet er å identifisere hvert enkelt dyr basert på bildene, og deretter definere atferdsegenskaper som kan være nyttige fenotyper i avl for sosialt fungerende dyr. I arbeidet med analyse av så mye informasjon som det finnes i bilder, og ofte også andre typer presisjonsfenotyper, bruker forskerne nå avansert maskinlæring (BigData) for å prosessere all informasjonen. Maskinlæring har dermed i seg selv blitt ett betydelig forskningsfelt i Norsvin. For eksempel benyttes det allerede maskinlæring for å «hente» fenotyper fra datatomografbilder til avlsverdiberegningene for kroppssammensetningen til grisen. Norsvin er den første og eneste avlsorganisasjonen i verden som så langt har klart å få til dette.

Norsvin har også vært opptatt av å sikre at purka til enhver tid er i stand til å ta vare på grisungene hun føder. Øker vi den gjennomsnittlige kullstørrelsen med én grisunge så skal også purka ha én spene mer i gjennomsnitt. En god mor har nok spener og melk til spedgrisen. Purkas melkeytelse kan ikke måles direkte, men melkeytelsen og andre moregenskaper gjenspeiler seg i vekten til grisungene i kullet, og i eventuelle vektendringer hos purka. 
 

Har kartlagt grisens genom

De siste par tiårene har grisens genom blitt bedre kartlagt og vi kan nå lese hele DNA-koden til gris. Genomseleksjon, som bruker informasjon om DNA-koden sammen med alle egenskapene i avlsmålet, ble implementert i avlsarbeidet for en tid tilbake og førte en betydelig (40%) raskere total avlsframgang på våre populasjoner. Dette betydde også at det man oppnådde en raskere fremgang på egenskaper som for eksempel robusthet og flere helseegenskaper, som generelt har lav arvbarhet. Dog er ikke alle egenskaper like enkle å implementere på denne måten. 

Genredigering

Sykdomsresistens er en av de vanskeligste egenskapene å få gode fenotyper på og det er lite kunnskap om hvilke gener som ligger bak. De siste årene er det i forskningen blitt tatt i bruk ett nyoppdaget bioteknologiske verktøy som går under samlebetegnelsen «genredigering». Med genredigering kan man målrettet endre gener  genomet og med dette finne sammenhengen mellom DNA-kode og ulike egenskaper. Ved å slå av et gen og observere effekten av dette kan man forstå funksjonen til genet og bruke denne kunnskapen for eksempel i seleksjonen, dersom det kartlegges naturlige genetiske varianter i dette genet. 

Norsvin har forskningsprosjekter for å bygge kunnskap om teknologien samt utnytte potensialet til å forstå genetikken bak sykdomsresistens. Genredigering gir også muligheten til å forbedre egenskaper ved for eksempel å øke frekvensen av ønskede mutasjoner i populasjonen, og potensialet for å produsere sykdomsresistente populasjoner med dette verktøyet er stort. Lovgivningen i dag gir imidlertid ikke rom for å bruke denne teknologien i avl og produksjon av levende dyr  Norsvin fokuserer derfor ikke på dette. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.