Norge langt foran EU på dyrevelferd

Del dette innlegget:
Fra fagbladet Svin nr. 2 2022

Svin har sammenlignet regler for svineproduksjon i Norge med EU, samt ordninger med ekstra dyrevelferd i noen EU-land. Dyrevelferd får stadig større fokus i Europa.

Samtidig kan det være regler Norge innførte for 20 eller 50 år siden som nå diskuteres i enkelte EU-land.

Det er stort fokus på dyrevelferd i Norge. Neste år kommer også ny dyrevelferdsmelding. Den vil trolig gi nye eller enda høyere krav. Oppslag og uttalelser i media kan derimot gi inntrykk av at det er omtrent de samme reglene i Norge som i EU i dag.

Ikke samme regler
Fra kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund ble det for eksempel i desember 2019 uttalt at det er omtrent like regler for dyrevelferd i Tyskland og Norge. Dette ble den gang en nettsak på NRK. Utgangspunktet var at det importeres mye svineribbe til jul, og import av svinekjøtt kommer ofte fra Tyskland.

Men generelt er norsk regelverk på dyrevelferd langt foran de vi finner i Tyskland og de fleste EU-land. Forbud mot halekupering er for eksempel noe som nå diskuteres i Tyskland og Danmark, 50 år etter at det var forbudt i Norge. I Danmark diskuteres det nå å forby halekupering i 2050. Dette året tenker de også slippe alle purker løs. Det blir i så fall akkurat 50 år etter at det samme skjedde i Norge (år 2000).

Sverige best i EU
Men det er stadig større oppmerksomhet om dyrevelferd også i EU-land. EU har et felles direktiv om standarder for dyrevelferd fra 2008. Men de ulike landene kan ha strengere regler. Sverige har trolig de strengeste reglene i EU. Sveriges regelverk er veldig likt det norske, bortsett fra at de ikke trenger veterinær bedøvelse av hanngris ved kastrering. Norge er eneste land i verden som har dette kravet. Det er dessuten ikke like strenge krav til fast areal i svenske binger som i norske. Mange land har ikke krav til fastareal i det hele tatt, selv ikke for smågris. Men med liberale regler er det i flere land de seinere år dukket opp merkeordninger med bedre dyrevelferd enn standarden (se tabell).

Dyrevelferdsmerking
Vi har sett på slike ordninger i Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. I Norge innførte dessuten Dyrevernalliansen en standard i 2019. Det er imidlertid få besetninger, ca. 10, som følger denne.

I Danmark er det i dag 176 besetninger som produserer etter hjertestandarden. Danmark har 20 ganger større svineproduksjon enn Norge. Størst oppslutning om ekstra dyrevelferdsmerking har trolig Beter Leven i Nederland. Her følger flertallet av produsenter denne standarden, men det er først og fremst nivå 1 på Beter Leven som produsentene velger. Denne standarden er mindre streng enn laveste nivå av hjerteordningen i Danmark, og langt under reglene vi har i Norge.

I Danmark er det mest vanlig å ha nivåer med to eller tre hjerter. Det er ordninger som gir bedre betalt. Arealkrav for slaktegris i ordningene med høyest dyrevelferd er generelt høyere enn norsk standard.

I EU finnes det ingen krav om hvor store fødebinger skal være. Men i merkeordninger med bedre dyrevelferd er det ofte krav om at purka ikke kan fikseres, eller bare noen fiksering noen dager rundt grising.

Tysk velferdsmerking
Tyskland er sammen med Spania størst i EU på svineproduksjon. I Tyskland har vi tatt med regelverk for ordningen Fûr Mehr Tierschutz. Men vi er usikre på hvilket gjennomslag denne merkeordningen har. Iallfall har nå Tyskland lansert, eller er i ferd med å lansere, en statlig ordning med ekstra dyrevelferd (Tierwohl). Der er krav om 10 prosent bedre plass enn standard­kravet til en slaktegrisbinge. Det er også krav om grovfôrtildeling, krav om kontroller og krav om måling av fjøsklima, samt krav til vannkvaliteten grisene får.

Utegris i Storbritannia
Nesten alle griser i EU lever som i Norge hele livet innendørs. Storbritannia er trolig eneste land der det er et stort omfang av utendørs svineproduksjon. Men det er likevel mindre enn innendørs produksjon.

Storbritannia er samtidig et land uten villsvin, og det er trolig fortsatt lov å ha purker med nesering. Generelt har Storbritannia høyere krav til sin produksjon enn EU, men samtidig dekker britisk produksjon bare 60 prosent av forbruket. Produksjonen i Storbritannia har også gått ned, og importen opp.

I noen av ordningene med høyest standard på dyrevelferd er det imidlertid flere land som nå stiller krav om at grisen skal ha tilgang til uteareal eller en veranda. I Norge har Dyrevenalliansens merkeordning et slikt krav til slaktegrisproduksjon. I Danmark (nivået med 3 hjerter) er det til sammenligning purkene som må være ute, og ikke slaktegrisen.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.