Foredling siden 1963 på Hvam
Avlsbesetningen på Hvam videregående skole på Romerike har vært med helt fra starten av det organiserte avlsarbeidet på gris i Norge. Mye har skjedd i utviklingen av rasen som i dag har posisjon som “flaggskipet” i norsk svineavl.
Vi tok turen til Hvam sammen med avlsforsker i Norsvin, Dan Olsen, for å snakke om utviklingen som har skjedd, fra oppstarten av det organiserte avlsarbeidet og fram til i dag. Hvordan har landsvinet utviklet seg?
Sunde er ansvarlig for besetningen på Hvam, og er også lærer ved skolen. Han har fulgt grisen her i 40 år, og vært vitne til store endringer.
– Det å komme hit til Hvam i dag, det er spennende. Det vi ser her, det er en gris som har utviklet seg enormt på de siste 30 årene, sier avlsforsker i Norsvin Dan Olsen. Dan har jobbet i avlsavdelingen i Norsvin i 25 år, og hadde sitt første møte med gris på Hvam, som elev ved skolen i 1988.
– Jeg har hatt mange samtaler med Arve opp igjennom årene. Som avlsforsker er jeg helt avhengig av å få innspill fra hverdagen ute i felt, når vi skal definere retningen for avlsarbeidet. Arve er en av de som har vært med lengst, og som ser de lange linjene i det vi holder på med, sier Olsen.
Avlsforsker i Norsvin Dan Olsen, på besøk hos Arve Sunde ved Hvam videregående skole (Foto: Morten Knudsen).
– Jeg har hatt mange samtaler med Arve opp igjennom årene. Som avlsforsker er jeg helt avhengig av å få innspill fra hverdagen ute i felt
Dan Olsen, avlsforsker i Norsvin
Hva er den viktigste oppgaven som foredlingsbesetning?
Arve:
– Vår viktigste oppgave som foredlingsbesetning er å drive et godt avlsarbeid for å forbedre norsk landsvin. Vi skal til enhver tid sette på de beste purkene, slik at vi kan få frem gode råneemner som skal sendes til Norsvin Delta. Hvis rånene gjør det godt i test, så får vi også sjanse til å få inn seminråner, som er det som egentlig er målet vårt.
– Foredlingsbesetningene har også en viktig oppgave i å selge de nest beste purkene til formeringsbesetninger. Det gjorde Hvam tidligere; da hadde vi besetninger vi hadde avtale med, men det har vi ikke lengre.
– Et annet viktig bidrag til et effektivt og godt av avlsarbeid, er innsamling av data. Nesten alt som skjer med grisene i foredlingsbesetningene registreres, fra de er født og til de blir avvent.
Se video fra Hvam videregående skole:
Hva kjennetegnet norsk landsvin da du startet her for 40 år siden?
Arve:
– Hvis jeg ser bakover i tid, så er ligger kanskje den største forskjellen i egenskaper knyttet til styrke og helse. For langt tilbake så hadde vi tydelige problemer på slaktegrisen. De hadde dårlige bein og ble gjerne sittende på baken. Og det samme så vi egentlig med purkene. Det var mange purker vi måtte reise opp i forbindelse med fôring blant annet.
– Og ser vi på helse, så var det en sykdom vi hadde vesentlig mer av på den tida, og det var grisingsfeber. Veldig mange purker som fikk grisingsfeber like etter grising.
– Vi så også en tydelig tendens tidlig på 90-tallet, etter hvert som antallet levendefødte grisunger økte: Purka lå i hjel ganske mye unger. Mange purker fikk fødselspsykoser, og var aggressive på egne unger.
Avlsbesetningen på Hvam videregående skole på Romerike har vært med helt fra starten av det organiserte avlsarbeidet på gris i Norge.
Hvordan vil du beskrive dagens landsvinpurke?
Arve: – Vi har mye roligere purker i dag. Antall levendefødte har selvfølgelig steget voldsomt. Vi har store kull. Der vi før fikk 12-13 grisunger, har vi nå opptil 20. Men kanskje viktigst av alt; purkene klarer å ta seg av grisungene.
Dan: – Det at vi har ei purke i fjøset her i dag som ser ut til å avvennes med 18 grisunger, det er unikt og viser potensialet som ligger i landsvinpurka. Her er det ikke puljedrift, i motsetning til de fleste andre foredlingsbesetninger. Det gir reduserte muligheter for kullutjevning. Men selv uten kullutjevning klarer purka her likevel å ta seg av alle grisungene.
Arve: – Generelt har purkene fått en mye bedre adferd i forbindelse med grising. Og fødselen går mye greiere enn det den gjorde før. Det forandret seg nok en god del etter at vi fikk løsdrift. Vi ser at i de godt og vel 20 årene med løsdrift, så har vi fortsatt en fin utvikling på det som går på fødselshjelp. Nå er det veldig sjeldent at vi hjelper purkene i forbindelse med grising.
Hvordan velges de beste dyra ut?
Arve: – I dag velger vi ut purker primært etter seleksjonsverdi. I tillegg må purkene ha et akseptabelt eksteriør og vi forsøker også å ta med purker videre som har en fordeling på ulike fedre.
– Det er svært viktig at vi avlsbesetningene er tro mot avlsmålet. At vi ikke velger ut egenskaper som vi skal forbedre i egen besetning. Det blir veldig feil å gjøre i en foredlingsbesetning. Vi kan ikke begynne å plukke ut dyr selv som er gode på deler av avlsmålet.
– Det er i dag få dyr som går ut nå på grunn av dårlige bein for eksempel. Nå kan vi stort sett velge de dyra med de høyeste seleksjonsverdiene. Det er sjeldent vi har dyr som ikke har godt nok eksteriør til å være med.
Dan: – Dere gjør en viktig jobb med registreringer, av bedekning, grising og data på kull og treukersvekter. I tillegg kommer blir det registrert mye data ved unggrismåling. De brukes ved seleksjon i egen besetning, men dere har en annen viktig funksjon i å produsere gode råneemner, og dermed bidra til fremgang utover egen besetning.
Norsvin Landsvin
- Den norske «urrasen», og del av Norsvins avlsarbeid siden etableringen i 1958.
- Renavlskjerne på 2000 purker fordelt i 27 avlsbesetninger.
- Inngår som 50 % innslag i mordyret i norsk svineproduksjonen (TN70-purka).
- Norsvin driver i dag avlsarbeid på to raser i Norge; Norsvin Landsvin og Duroc.
- Norsvin Landsvin distribueres verden rundt gjennom Topigs Norsvin-systemet, først og fremst som innslag i TN70-purka.
- Verdens mest effektive morrase; unik i kombinasjonen av produksjons- og moregenskaper.
37 egenskaper
i avlsmålet
Avlsmålet har gått fra å inkludere 5, til å hensynta 37 ulike egenskaper. Hva er bakgrunnen for det?
Dan: – Før var seleksjonen basert på fenotype; målbare egenskaper ved dyret selv, og det var først og fremst fôr og tilvekst det var mulig å gjøre noe med. I begynnelsen var ikke avlsverdien så avansert. Nå baker vi inn mye mer i avlsverdien enn vi gjorde før. En rekke moregenskaper er inkludert, spegriddødelighet, treukersvekter, spenetall, hold ved avvenning og forekomst av bogsår, for å nevne noen viktige. Det er alltid sammenheng mellom egenskaper, og det er noe vi hele tiden må være oppmerksom på.
Arve: – Det at vi over tid har fått bredere avlsmål, det ser vi i fjøset. Det er nå mye større sammenheng mellom våre observasjoner og den genetiske verdien til dyret.
På 90-tallet satte Norsvin i gang flere avlstiltak for moregenskaper. Hva var bakgrunnen for det, og hvilke endringer førte det med seg?
Dan: – Vi så vi hadde et potensiale på kullstørrelse, ved å øke denne ville vi bidra til flere avvente og en mer effektiv produksjon.
– Det som skjedde utover på 90-tallet og tidlig 2000-tall, da vi hadde begynt å få framgang på levendefødte, var at vi så uheldige effekter av det. Ja vi fikk flere fødte, men det var også sånn at en stor del av de ekstra fødte ikke overlevde, nettopp fordi purka var aggressiv eller hadde dårlige moregenskaper. Selv om vi hadde en økning i antall levendefødte, så fikk vi ikke den samme økninga i antall avvente. Og det gjorde at vi tidlig på 2000-tallet så at her er vi nødt til å gjøre noe mer.
– Norsvin innførte veiing av spedgrisen ved tre ukers alder. Det var et tiltak for å sørge for større og mer livskraftig smågris. Siden 2000-tallet har vi veid nærmere fire millioner spedgris til sammen i Norge. Avvenningsvektene gikk opp, og vi fikk kontroll på den negative utviklingen i spedgrisdødelighet, men vi klarte ikke å redusere dødeligheten.
– Norsvin innførte derfor enda mer nøyaktige registreringer i besetningene; dødelighet på enkeltindividnivå. Det gjorde at fra 2010 kunne vi begynne å selektere for økt spedgrisoverlevelse. På mange egenskaper fikk vi da en positiv utvikling, noe som i dag er ganske tydelig.
– Nå når vi avler for et landsvin som skal være en god morrase, så har vi sagt at hver født grisunge skal overleve. Det høres jo ganske ambisiøst, men faktisk så er Norsvin enda mer ambisiøse. Det som har skjedd nå de siste årene, vi har ikke hatt så stor økning i antall fødte, men antall avvente har gått betydelig opp, gjennom en reduksjon i spedgrisdødeligheten.
– Nå når vi avler for et landsvin som skal være en god morrase, så har vi sagt at hver født grisunge skal overleve.
Dan Olsen, avlsforsker i Norsvin
Og hva med antall spener på purka, hvordan har utviklingen vært der?
Arve: – De første tidene jeg kan huske så satte vi en grense på 14 spener på livdyra, men det var jo mange som hadde både 12 og 13. Mens i dag er det ganske vanlig å ha rundt 20 spener. Rekorden her på Hvam er 23 spener.
Dan: – Det er et typisk eksempel på hvordan man hele tiden må endre avlsmålet. Vi begynte å avle for større kull, og da så vi at det begynte å bli få spener sammenlignet med antallet spedgris som dier. Det førte til at vi måtte gjøre noe.
– Da vi inkluderte denne egenskapen på 2000-tallet, tok det ikke lang tid før spenetallet begynte å stige. Gjennomsnittet hadde i lang tid vært rundt 15, nå er vi snart oppe i 18 spener. Det gjør at purka klarer å ta seg av flere unger.
– Spenetall er en av de enkleste egenskapene å gjøre noe med, det er veldig stor variasjon og arvbarheten er høy.
– Vi har i dag ei purke med svært gode moregenskaper, og så har vi også en smågris som vokser godt. Det at vi har et balansert avlsmål, der produksjonsegenskaper også tas vare på, det er unikt.
Arve Sunde, Driftsleder og lærer, Hvam videregående skole
Hvordan har utviklingen vært på i f.eks. sykdom og forekomst av bogsår, som er viktige egenskaper for en god etisk produksjon?
Dan: – Når det gjelder bogsår, så var dette et økende problem i landsvinbesetningene for ca. 15 år siden, dette var en uheldig bieffekt av avlsarbeidet. Da dette ble inkludert i avlsmålet, tok det ikke lang tid før forekomsten av bogsår i foredlingsbesetningene ble redusert. I dag er frekvensen redusert med over 80 %, det vil si at i dag er bogsår nesten ikke-eksisterende i renavlskjernen. Det har også sammenheng med hvordan besetningene drives på; at det er mye mer oppmerksomhet rundt denne problemstillingen. Men det er liten tvil om at avlsarbeidet kan ta en stor del av æren for utviklingen.
Arve: – Vi hadde mye sykdom før. Og selvfølgelig; jo mindre sykdom, jo bedre er det for grisen. Utviklingen når det gjelder bogsår har også vært veldig god. Og vi har vesentlig mindre spedgristap.
– Det med å fôre frem en gris som har gode bein og får et fint oppdrett både når det gjelder slaktegris og purker, og ikke minst det å stå i produksjon, så har det stor betydning i forhold til det etiske aspektet av svineproduksjonen. Jeg vil si dette alle er gode eksempler på hvordan man gjennom avlsarbeid jobber for en etisk og god produksjon.
Hva motiverer i rollen som leder for en foredlingsbesetning?
Arve: – Det du driver med skal være interessant. For oss er den raske dataflyten en viktig faktor. Det at vi hele tiden kan hente ut oppdaterte verdier gjør det spennende å drive med avl. Det er også motiverende å kunne være med å påvirke retningen i avlsarbeidet, at Norsvin er lydhøre for våre erfaringer med dyra.
Dan: – Det er en viktig rolle for Norsvin, det å være lydhøre for innspillene fra besetningene. Avlsarbeid er alltid en kontinuerlig prosess. Etter hvert som noen egenskaper forbedres, dukker det alltid opp nye utfordringer, og da er da vår oppgave å ta tak i dem så fort som mulig, slik at vi unngår at det utvikler seg til et stort problem.
Hva er unikt med det norske avlsarbeidet?
Dan: – Landsvinet startet som en kombinertrase, som både skulle være god på produksjonsegenskaper og fungere som mordyr. Så begynte man på 90-tallet å avle rasen mer som en ren morrase, men fortsatte å ivareta produksjonsegenskaper. Det norske landsvinet er kjent for å være den mest effektive morrasen i verden. Vi har en enorm tilvekst på smågrisen, og vi har også en effektiv slaktegris. Det er morsomt å se ute i besetningene, som får store, fine griser som klarer seg godt.
Arve: – Vi har i dag ei purke med svært gode moregenskaper, og så har vi også en smågris som vokser godt. Det at vi har et balansert avlsmål, der produksjonsegenskaper også tas vare på, det er unikt.
Dan: – Det har vært en av hovedargumentene for det vi gjør i Norsvin, det at vi ønsker å tenke langsiktig. Det har for så vidt vært enkelt for oss, fordi vi har en samvirkeorganisasjon som har hatt ansvaret for hele avlsarbeidet, vi har altså vært monopolister her i Norge. Og det har ført til at vi kan ta med sånne egenskaper, som på kort sikt ikke gir så veldig mye nødvendigvis tilbake, men som på lang sikt er ekstremt viktige med tanke på å kunne forsvare det vi holder på med. Slik har vi oppnådd en balansert framgang for et bredt spekter av egenskaper.
– Men det som kanskje er det unike med det vi har gjort i Norsvin, er at foredlingsbesetningene lojalt selekterer dyr basert på avlsverdi. Det at alle slik går i takt, er en prestasjon i seg selv. I andre avlsselskaper har det ofte vært en utfordring at en stor del av dyrene blir utrangert på grunn av personlige preferanser (f.eks. når det gjelder eksteriør, moregenskaper eller andre bruksegenskaper). Dette reduserer muligheten til avlsframgang for de viktige egenskapene. I utlandet har jeg til og med opplevd avlsorganisasjoner som ikke har publisert noen total avlsverdi på seleksjonskandidatene. Dermed var det opp til bonden selv å velge hvilke egenskaper han anså som viktig, og hva slags dyr han ville velge. Det er vel unødvendig å fortelle at effekten av avlsarbeidet da blir forsvinnende liten.
Ei selvgående purke i verdenstoppen
Dan:
– Vi ser i dag at vi har aldri hatt så gode resultater som vi nå har i norske grisehus. Og da tenker jeg ikke først og fremst på produksjonseffektivitet, men på at vi har en mer etisk og bærekraftig produksjon enn noen gang. Og med fortsatt godt avlsarbeid kommer denne utviklingen bare til å fortsette.
– Vi har i dag avlet fram en selvgående landsvinpurke som hevder seg i verdenstoppen, det har vi all grunn til å være stolte av!
