Search

På topp med Norsvin Duroc

Olav Vold driver Gaustad gård med korn og smågrisproduksjon, sammen med kona Hanne. Han har drevet gården siden 1983, og har de siste par årene brukt Norsvin Duroc som far-rase.

Del dette innlegget:

Olav Vold driver Gaustad gård med korn og smågrisproduksjon, sammen med kona Hanne. Han har drevet gården siden 1983, og har de siste par årene brukt Norsvin Duroc som far-rase. Vi har tatt turen for å høre litt om hvorfor han valgte å gå over til duroc, og om hvilke fordeler det har gitt ham som smågrisprodusent.

Våren har så vidt tittet frem fra snødekket i det vi ankommer Gaustad gård i Ottestad i Stange kommune på Hedmarken. Det er tidlig april, og jordene ligger brune og fine, omkranset av sakte smeltende snø. Det blåser friskt i toppen av flaggstanga på tunet, og vi trekker jakkene godt om oss i det vi krysser gårdsplassen og går opp til det hvite hovedhuset der bonden sjøl, Olav Vold venter på oss i døra.

Play Video
Vi har fått en mer livskraftig smågris, større kull og flere avvente

Vi inviteres inn på kjøkkenet, og slår oss ned rundt kjøkkenbordet sammen med Olav og gardskaren hans, Aivars Tolis. Det skal vise seg at Olav og Aivars har mye å fortelle om overgangen til å bruke duroc som far-rase i smågrisproduksjonen. – Før vi bestemte oss, vurderte vi frem og tilbake om vi skulle gå over til Norsvin Duroc, forteller Olav. – Vi testet først på et par kull, og vi likte det vi så. Det som ble utslagsgivende for oss, var at Norsvin valgte å satse på duroc som farrase, og vi så at avlsframgangen derfor var bedre på duroc, fortsetter han.

 Det tok ikke lang tid før de opplevde merkbare forskjeller på smågrisen. Olav forteller at de har hatt store fordeler ved å gå over til duroc. – Vi har fått en mer livskraftig smågris, større kull og flere avvente. Etter at vi gikk over til Norsvin Duroc, har vi fått litt over én grisunge mer per kull, forteller han. Ingris–resultatene for 2018 viser hele 33,7 beregna avvente smågriser per årspurke og med dette er han best blant purkebesetningene i Ingris 2018, sammen med Mære Landbruksskole. Bak det flotte resultatet hos Olav ligger 16,1 levendefødte per kull, 14,5 avvente, grisingsprosent på 90 og 2,35 kull per årspurke. Dette beviser høy livskraft og overlevelse hos spedgrisen, der 90 % av levendefødte grisunger blir avvente. Fra 2017 til 2018 økte antall avvente per årspurke med 0,8 smågriser.

Ifølge Olav og Aivars har kombinasjonen med TN70-purka og Norsvin Duroc vist seg å være en veldig god match. Grisen de har nå utnytter fôret bedre, og har god tilvekst. – At grisen er fôreffektiv gir også en klimagevinst, noe vi ser på som veldig positivt, legger Olav til.

  Durocen gir veldig godt kjøtt, noe forbrukeren i den andre enden selvfølgelig setter pris på. Kjøttkvaliteten er også en av grunnene til at Norsvin har valgt å satse på rasen.

Durocen er kjent for å være en aktiv gris, som krever litt mer av bonden når det gjelder rotemateriale og tilrettelegging for at grisen skal få mulighet til å utføre sin naturlige atferd. Olav og Aivars mener begge at lynnet til grisen har blitt bedre i løpet av den tiden de har brukt duroc som far-rase. – Med nok rotemateriale og god nok plass, er grisen trivelig å jobbe med. Vi er veldig fornøyde med Norsvin Duroc, og kunne ikke tenke oss å gå tilbake til slik vi hadde det før, avslutter de.

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.