Ledig stilling: Sommervikar til laboratoriet på Norsvin Alfa i Vang

Vi søker etter en sommervikar til laboratoriet på seminstasjonen Alfa i Vang. Her produserer vi sæddoser til inseminering av gris som sendes ut daglig til kunder i Norge og i utlandet.
Del dette innlegget:

Arbeidsoppgaver vil være produksjon av sæddoser, etterkontroll av sæd og sæddoser og renhold av utstyr.
Du må være punktlig og pålitelig, og snakke godt norsk. Du må jobbe nøyaktig og effektivt, og trives med at det kan være travelt i perioder. 

Arbeidstid er mandag til fredag, 05.30-13.00. 
Tidsrom: Uke 26 – 32, der den første uken vil bli brukt til opplæring.

Vi har strenge krav til smittebeskyttelse ved våre anlegg, du kan derfor ikke ha daglig kontakt med annen husdyrbesetning med klauvdyr. 

Arbeidssted er Norsvin Alfa, Lageråvegen 595, 2324 Vang. 
Det er begrenset med offentlige transportmuligheter i området, du må derfor ha tilgang til transportmiddel for å komme deg til og fra jobb i perioden.

Søknadsfrist 8. april.
Søknader vil bli behandlet fortløpende.

For nærmere informasjon, ta kontakt pr. telefon eller e-post:

Kine Krogstad Hagen, tlf: 950 45 460, kine.krogstad.hagen@norsvin.no

Søknad via portal her

FINN-kode: 344909778

Om arbeidsgiveren

Norsvin SA er et avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som sine viktigste oppgaver. Norsvins avlsmateriale er blant det beste i verden, og tilbys kunder globalt gjennom selskapet Topigs Norsvin; verdens nest største selskap innen svineavl. Norsvin satser sterkt innen FoU og er ledende innen nye avanserte teknologier og kompetanse. Norsvin SA har hovedkontor på Hamar, med underavdeling på Ås, og har til sammen rundt 90 ansatte.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.