Anne Grete Rimstad Bleken har drevet slaktegrisproduksjon i fire år, og kan allerede vise til solide resultater med duroc som far-rase.
På Nordre Bleken gård litt nord for Lillehammer holder Anne Grete Rimstad Bleken til sammen med ektemannen Kristian, og to døtre. Anne Grete driver slaktegrisproduksjon på fjerde året i et nytt grisehus, og vi har tatt turen for å høre litt om hvordan hun har opplevd disse første årene som nyoppstartet slaktegrisprodusent.
Opprinnelig er Anne Grete fra utenfor Brønnøysund, og inngifta på gården. Ønsket om å drive produksjon på gården kom da Anne Grete hadde lederstilling på laboratoriet ved Tine Frya, og hun sjonglerte jobb, små barn og pendling. I tillegg var mannen Kristian, som jobber i full stilling utenom gårdsdrifta, mye på reise i perioden.
Et ønske om en hverdag med mer tilstedeværelse på gården gjorde at Anne Grete bestemte seg for å si opp lederjobben i Tine for å starte gårdsdrift på fulltid. I dag har de 120 vinterfôra sau, 2100 slaktegris pr år, noe korn og de driver leiekjøring.
Da idéen om slaktegris først kom, gikk det fort i svingene. Det tok knapt ett år fra Anne Grete fikk ideen, til det nye grisehuset sto ferdig og det første innsettet var på plass. Enkelte lurte på om de gjorde forsøk på å sette rekord i rask bygging av fjøs – for det gikk ikke akkurat tregt. Anne Grete forteller at hun tidligere aldri hadde sett for seg at hun skulle begynne med gris, men når hun først fikk idéen, har det føltes riktig fra første stund. – Det er som om det har vært meningen hele tida, at Nordre Bleken gård skulle ha slaktegrisproduksjon.
Siden oppstarten i 2016 har det gått svært bra med produksjonen. – Allerede fra første innsett har vi hatt gode produksjonsresultater. Da er det først og fremst tilvekst og fôrforbruk som er bra. For året 2019 hadde jeg 1214 gram i daglig tilvekst, 2,38 i fôrenheter per kg tilvekst og 60,4% i kjøttprosent. Jeg har nå hatt innsett på over 1300 gram i daglig tilvekst, forteller Anne Grete. Hun har som mål om å havne på Ingris-toppen. Både i 2018 og 2019 har hun vært blant de topp 10 beste i Ingris årsstatistikk.
Hvordan har hun gjort det så bra? Det er takket være flere ting, forteller Anne Grete. – For det første har jeg en veldig dyktig leverandør av smågris, Harald Gropen. Han var en av de første vi tok kontakt med da jeg fikk idéen om å starte opp med gris. Å lære av de som er erfarne grisebønder er noe jeg har vært opptatt av helt siden dag én, og et raskt søk på Google fortalte oss at Harald Gropen kunne sin smågris.
Anne Grete forteller at det var et bevisst valg å hente all gris fra én produsent, og hittil har hun vært veldig fornøyd med samarbeidet med Harald Gropen. – Som ny produsent er det gull verdt å ha erfarne svineprodusenter å sparre med, legger hun til. Hun forteller at smågrisen som leveres er av svært høy kvalitet, noe som gir gode forutsetninger for å gjøre det bra. Grisen Anne Grete har hatt så langt har vært frisk og robust, og hun synes det er veldig motiverende å ikke miste gris på veien.
Prioriterer kurs ved Norsvinskolen
-En annen viktig faktor bak suksessen er deltagelse på kurs i svinehold på Norsvinskolen, fortsetter Anne Grete. – Det første kurset jeg tok var slaktegriskurs i regi av Norsvinskolen i Trøndelag, og jeg leste ellers all informasjon jeg kom over. Når jeg først skulle begynne med gris, så skulle jeg gjøre det ordentlig, ingenting halvveis.
Friskere gris med SPF
Anne Grete valgte å bygge grisehus tilrettelagt for SPF – friskere gris. – Det var ikke en vanskelig avgjørelse å ta når vi uansett skulle bygge nytt, forteller Anne Grete. – Med SPF sørger vi for at grisen har den aller beste helsa den kan ha, og vi opplever svært lite sykdom.
Hvordan er det mulig å oppnå 1300 gram i daglig tilvekst og 2,38 FEn/kg tilvekst?
Anne Grete forklarer at hun har roesnitter i fôret, godt med protein, som gir metthetsfølelse som varer lenger. – Ellers har jeg streng rutine på å gå i fjøset minst to ganger om dagen, og da følger jeg alltid fôringa. Jeg sjekker at alle grisene er oppe og står, og ser etter avvik på alt som skal være, for eksempel avvik i adferd. Jeg eksperimenterer også med fôrkurva, hvis grisen er urolig justerer jeg fôret. Våtfor med myse gir god mulighet for justering, så jeg justerer og overstyrer på hver ventil ved behov. Ellers gir jeg godt med strø og rotemateriale, og ser at det gir en glad og tilfreds gris, forteller hun.
Fornøyd med duroc
I løpet av de snart fire årene hun har drevet med gris, har Anne Grete hatt en gradvis økning av duroc i innsettene. – Jeg var spent i starten, for jeg hadde hørt at durocen kunne være aggressiv og at det var mye problem med halebiting, forteller Anne Grete.
– Men den skepsisen skjønte jeg fort at jeg kunne legge fra meg. Durocen er en fin gris å jobbe med, den holder bingen ren og har et godt lynne. Jeg har vært veldig fornøyd med Norsvin Duroc som farrase, og har opplevd langt bedre tilvekst med duroc enn jeg har med andre far-raser. I tillegg opplever jeg at durocen holder bingene renere enn andre far-raser. Jeg bruker mindre tid på å pynte binger, og har derfor bedre tid til å se hver enkelt gris i løpet av runden min i fjøset.
Ser verdien i et godt avlsarbeid
Som slaktegrisprodusent ser Anne Grete verdien i et godt avlsarbeid. – Jeg opplever at avlen på duroc er bra, kjøttprosenten har gått opp, det gjøres en veldig god jobb på avlssida. Jeg har også hatt nedgang i halebiting de siste par innsettene. Hvis jeg skulle ønske meg mer fokus rundt én egenskap, vil jeg si enda mer fokus på halebiting, selv om jeg ser at tiltak jeg gjør i fjøset også hjelper på dette. Hun forteller at grisen får flis og høy hver dag, og at hun varierer mellom papp, vedkubber, aviser, grillkull, tau og roesnitter som rotemateriale i tillegg. – Jeg synes at jeg er kreativ på å ta inn rotemateriale, men er samtidig redd for smitte og må ta forhåndsregler deretter, fortsetter hun.
Til slutt spør vi Anne Grete hva målsetningen hennes er fremover. Planlegger hun å strekke seg enda lenger?
– Jeg har et hårete mål om å forbli en av de beste slaktegrisprodusentene, forteller hun. – For å klare det satser jeg på å ta til meg informasjon, lære mer, hente ut marginer. Og jeg har et mål om å bli Cand.Pig på Norsvinskolen, selvsagt. Som medlem i Norsvin får jeg rabatt på kurs, og det er et tilbud jeg prioriterer å benytte meg av. Jeg vil bli en best mulig slaktegrisprodusent, og Norsvin sitter på kunnskapen jeg trenger for å komme meg til topps, avslutter hun.
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.