Svin

Norsvin er utgiverorganisasjon for fagbladet Svin, landets eneste spesialtidsskrift for svineproduksjon. Svin redigeres i samsvar med redaktørplakaten, og er medlem i Fagpresseforeningen

Velkommen som abonnent

Fagbladet Svin er landets eneste spesialtidsskrift for svineproduksjon, og bladet tar for seg hele verdikjeden i Norges største og viktigste kjøttproduksjon.
 
Svin har ni utgivelser årlig, og inneholder intervjuer og reportasjer fra praktisk svinehold, artikler av fagfolk og spesialister. Leserundersøkelser viser at Svin blir tatt vare på og lest flere ganger, og fungerer som et oppslagsverk for mange. Noen av artiklene kan også leses  på svineportalen.no.
 
Ansvarlig redaktør
Kontaktperson for Svin og Svineportalen er redaktør Tom-Erik Holmlund.
 
Abonnement
For spørsmål vedrørende abonnement, kontakt Mai Liss Grimsrud.
 
Annonser
For å annonsere i bladet Svin eller på svineportalen.no, kontakt annonseansvarlig Arne Henrik Sandnes.
 
Ut 2022 har vi spesialpris for nye abonnenter, med 100 kr avslag i abonnent-prisene. Etter ett år gjelder vanlige priser. 

Abonnementspriser 2023

Helårsabonnement Svin og Svineportalen:
Norsvinmedlem: kr 925,-
Ikke-medlem: kr 1025,- 
Student/elev: kr 580,-
Helårsabonnement kun Svineportalen:
Norsvinmedlem: kr 775,-
Ikke-medlem: kr 875,- 

Svin trenger TIPS!

Har du idéer til saker?
Da vil Svin gjerne høre fra deg!

Send en sms på 916 68 668 eller skriv en e-post (merk emnefeltet med «Tips»)
Skriv navn, adresse og telefonnummer, samt noen ord om hva saken dreier seg om.

For hvert nummer premieres det beste tipset med 30 stk. Griseflax fra Norsk Tipping!

Utgivelsesplan 2023

Nr. Manusfrist Materiellfrist Utgivelse Temanummer
1 9. januar 13. januar 27. januar Fôring
2 6. februar 10. februar 24. februar
3 6. mars 10. mars 24. mars Gjødsel
4 11. april 14. april 28. april
5 22. mai 26. mai 9. juni Kjøttindustri og marked
6 7. august 11. august 25. august
7 18. september 22. september 6. oktober Energi og økonomi
8 16. oktober 20. oktober 3. november
9 20. november 24. november 8. desember Bygg og I-mek
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.