Andre del av studiekurset På lag med grisen tar for seg tolking av atferd og signaler.
Her får vi innblikk i hva grisens ulike signaler betyr, hvorfor grisen gjør som den gjør i ulike situasjoner, og hvilken motivasjon og instinkter som ligger bak atferd hos gris. I denne delen kommer vi også inn på hvordan du kan observere og utvikle øyne for dyr på en god måte.
Del 2 består av tre kapitler med tilhørende filmer, samt et sett oppgaver til hvert kapittel.
Dersom du ikke får opp teksten nedenfor, kan det være at du må oppdatere nettleseren din. Bruker du en gammel versjon av Microsoft Edge, anbefaler vi at du installerer den nye versjonen som du finner her.
Av: Inger Lise Andersen og Marko Ocepek, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
Det gjelder å observere godt, og utnytte det vi ser, for å oppnå bedre trivsel hos grisene. Slik kan vi også få bedre drift og arbeidsmiljø i grisehuset.
Europeisk villsvin, som er opprinnelsen til dagens domestiserte gris, er tilpasset et liv i områder med relativt tett skog og kratt. De oppholder seg sjelden på åpne områder, fordi det er forbundet med økt fare for angrep fra rovdyr.
I et slikt miljø vil visuelle signaler egne seg mindre enn kjemiske signaler, ettersom duftstoffer koster lite å produsere. De er saktevirkende, forsvinner sakte og virker veldig lokalt. Derfor kommuniserer den domestiserte grisen også i stor grad gjennom lukt og utskillelse av duftstoffer, spesielt fra kjertler i ansiktsområdet, og det er derfor de ofte gnir hodet mot objekter også i fjøset. Da legger de nemlig igjen sine duftstoffer for å signalisere til sine bingekompiser. Duft har en viktig funksjon i gruppe-gjenkjenning, individ-gjenkjenning, sosial status, alder, kjønn, og ikke minst reproduktiv status hos purkene.
Som mennesker og røktere kan vi dessverre ikke ta del i grisens verden av lukter, men ved å forstå hvordan denne sansen fungerer, kan vi legge til rette for at for eksempel flytting og håndtering kan gjøres på en enklere måte.
Grisen har dårlig syn, spesielt på lang avstand. Likevel er synet viktig når de skal kommunisere med kroppsspråk på nært hold i en sosial setting. I sosial kommunikasjon er det i hovedsak signaler om intensjon det er snakk om, dvs. atferder som sier noe om hva de tenker å gjøre i neste sekund. De bruker for eksempel kroppspositurer i stor grad når de skal etablere en rangorden. I utgangspunktet ønsker de å unngå slåssing, og vil ved nok plass og fluktmuligheter først starte med å teste styrkeforholdet seg imellom ved å gå parallelt ved siden av hverandre, for så å bevege seg mens de har kontakt, skulder mot skulder, gjerne i motsatt retning.
Hvis de ikke avklarer konflikten med et lavt intensitetsnivå, så vil den eskalere og de begynner med hodeslag og skadelige bitt mot skuldre og flanke. I en naturlig setting vil det være lite slåssing mellom individer, fordi de lever i stabile grupper som sjelden eller aldri blander seg med andre grupper. I en praktisk setting med liten plass, mangel på fluktmuligheter der grupper blir blandet og sammensatt etter praktiske hensyn, vil vi kunne se mer skadelig slåssing ettersom de selv ikke kan bestemme hvem de skal gå sammen med, ikke kan trekke seg unna, eller det er for liten plass til faktisk å vise et naturlig kroppsspråk. Bruk av kroppspositurer er jo opprinnelig i stor grad utviklet for å unngå skadelige konflikter.
Lydsignaler er også svært viktig for griser kommunikasjon, men bortsett fra purke-smågris-kommunikasjon under diing, som er godt kjent og veldig godt beskrevet vitenskapelig, så er det veldig lite forskning på hva lydsignaler i en sosial gruppe egentlig betyr. Det eneste vi egentlig vet er at hyling og skriking er et klart tegn på ubehag, frykt, stress eller smerter. Lavfrekvent grynting derimot høres oftest i sammenheng med utforsking, fødesøk og positive aktiviteter som lek. Vær allikevel klar over at grisen har et spekter av lyder som den bruker i kommunikasjon med andre griser som foreløpig ikke er beskrevet eller tolket.
Bruk tid på å observere grisene når de beveger seg rundt i sitt miljø. Da vil du tidligere oppdage om grisene er tilfredse eller om de ikke har det bra.
Grisen kroppsspråk og lyder som de har utviklet i en sosial setting vil kunne fortelle oss om de er tilfredse og glade, eller om de er redde, frustrerte eller har smerter og ubehag. Grisen har ikke så mye mimikk i ansiktet, men en erfaren observatør kan tydelig se forskjeller i øyeuttrykk og hvordan de orienterer ørene i forhold til om de er i en god eller dårlig mental tilstand. For de som er mindre trente i å observere vil mer sikre indikatorer være at griser som har en avslappet positur, som er utforskende, som har krøll på halen og logrer når du kommer inn i bingen er i en positiv mental tilstand. Griser logrer oftest i forbindelse med positiv for- ventning, for eksempel når de får rotemateriale. Hvis flere griser logrer når du som røkter kommer inn i bingen, er dette et tegn på at de har positive assosiasjoner til deg og at de gleder seg når du kommer.
Har de en hale som henger rett ned mellom beina, er dette et dårlig tegn. I en sosial setting ses dette oftest i forbindelse med at de blir angrepet og er redde, eller at de er i dårlig form. At griser søker positiv kontakt og nærhet til andre griser er et positivt tegn, og det samme gjelder når de er kontaktsøkende overfor mennesker. Hvis de lager bjeffelyder eller trekker seg unna når en person nærmer seg, er dette et negativt signal. En purke som bjeffer, gaper eller klapper med munnen viser truende atferd og prøver da å signalisere at hun vil du skal gå vekk.
Purker med sterkt morsinstinkt vil gi slike signaler for å verne ungene sine mot en person som kommer inn i fødebingen. Truende atferd er svært ofte knyttet til redsel og manglende sosialisering av purka. Et sånt individ må man da bygge opp et tillitsforhold til gjennom å nærme seg gradvis, og at hun assosierer kontakten med noe positivt, for eksempel at du kommer med noe godt og at hun blir klødd på ryggen.
Generelt sett er grisen flinkere til å lese våre signaler enn omvendt, og ved positiv omgang med mennesker er grisen kontaktsøkende og lettlært.
Av: Signe Lovise Thingnes, Norsvin, og Inger Lise Andersen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
Det gir liten mening å rangere intelligens hos ulike husdyr ettersom de lærer det som er biologisk relevant for dem i forhold til det miljøet de er tilpasset for gjennom evolusjonen. Likevel kan vi si at grisen har mange unike egenskaper. Den er ekstremt dyktig på læring gjennom prøving og feiling, og det å lære seg nye problemløsnings-oppgaver ved for eksempel å presse en hendel for å styre dusj eller temperatur i rommet. Den har også velutviklet sosial læring. Det vil si at den hermer etter bingekompiser, og kan samarbeide med andre griser om å løse en konkret oppgave (for eksempel hente ut rotemateriale fra en boks hvor de må samarbeide om å åpne et lokk).
Ettersom griser er kognitivt avanserte, kreative og utforskende, så trenger de også mye stimulering. De fleste hundeeiere vil kjenne seg igjen i at en hund som ikke får brukt hodet sitt, ofte får atferdsproblemer. Slik er det også med grisen. Griser som ikke får brukt hodet blir frustrerte, og det er ofte da situasjoner med uønsket atferd oppstår.
Grisen vil også lett kunne skille gode mennesker fra dårlige i forhold til håndtering. Det vil den aldri glemme, og det er ekstremt lett å forsterke positiv atferd hos gris på samme måte som hos en hund. Andre unike egenskaper med grisen er at den har store grad av personlighet og emosjoner. Grisen viser derfor tydelig gjennom sin atferd når den er sint, redd, tilfreds, glad og avslappet.
Gjennom en mer enn 10 000 år lang domestiseringsprosess har vi endret grisen, ikke bare med tanke på produksjon og reproduksjonsegenskaper, men også til en viss grad atferdsmessig. Selv om grunnleggende atferdsbehov er de samme og type atferder ikke er endret, er det noen av de atferdsmessige egenskapene som indirekte har blitt styrket eller svekket i samevolusjon med mennesker og menneskeskapte miljøer.
Dagens gris er f.eks. mindre redd for mennesker, og dermed langt enklere å håndtere enn villsvinet. De har nok også et større spekter av lyder, og er sosialt mer aggressive enn ville forfedre. Likevel er det viktig å huske at vi gjennom domestisering kun har endret frekvensen og terskelen for å utløse en spesifikk atferd. Vi har ikke lagt til eller fjernet atferder fra atferdsrepertoaret. Derfor er det viktig at man forsker på grisers atferd, årsaken til atferden og den biologiske funksjonen til atferden. Vi må altså kunne noe om grisens etologi.
Det er likevel ingen tvil om at det er stor forskjell fra et lite villsvin som produserer 4-8 saktevoksende villsvin- unger i året, til dagens purke som kan produsere over 30 rasktvoksende slaktegriser i året. Vi har også en slaktegris som vokser raskere og er mer fôreffektiv enn noensinne. Dette gjør at grisen kanskje krever andre ting av oss nå enn tidligere. Vår moderne gris er en topp- idrettsutøver. Og det er en grunn til at de som presterer på toppnivå i norsk idrett har et helt lagsapparat rundt seg for at ting skal fungere. Alt må tilrettelegges på det fysiske, mentale og ernæringsmessige nivået, og slik er det også for dagens gris.
Det er også forskning som viser at produktive dyr bruker mye av sine tilgjengelige ressurser på nettopp det å være produktive dyr, dermed har de kanskje ikke like stor evne til å rokere sine tilgjengelige ressurser til å håndtere f.eks. sykdom og stress. Det blir dermed enda viktigere at miljøet rundt blir tilpasset grisens behov.
Og grisen gir oss tydelige signal når det er essensielle mangler i miljøet. Hale- og ørebiting er et godt eksempel på det. Denne atferden har utelukkende med kjedsomhet og gjøre, og er et tegn på at grisen ikke er tilstrekkelig stimulert. Vi vet fra naturens side at griser bruker 70-80 prosent av sin aktive tid på roting og matsøk, og dette behovet er like sterkt hos grisen under kommersielle forhold. Tilby dem derfor rotemateriale slik at de får brukt hodet. Rotematerialet skal være spiselig, tyggelig, manipulerbart og rotbart. Nøkkelen ligger i variasjon, varier mellom eller bland ulike rotematerialer.
Grisen er også et vanedyr med god hukommelse. Er de vant til å få sysselsettingsmateriale en eller to ganger om dagen, vil de forvente det hver dag, og bli frustrert hvis det ikke skjer. Grisen er også svært sosial og kontaktsøkende, og den husker og skiller mellom mennesker som har håndtert dem godt eller dårlig. Bruk derfor litt tid på å sosialisere med dyra. Grisen er nysgjerrig, bruk det til å skape en trygg relasjon mellom dere. Grisen lukter om du er urolig og stresset, og det vil smitte over på dem. Er du rolig, er dyra rolig. Trygge og rolige dyr, er også produktive dyr. Og vi kan vel alle være enige om at det er hyggeligere å komme inn i et grisehus hvor dyra kommer imot deg, enn hvis de hopper bjeffende i været hver gang noen entrer rommet.
Griser liker stabilitet og forutsigbarhet, det gjelder også i sosiale relasjoner med andre griser. Bland derfor dyr minst mulig. De gangene det må gjøres, sørg for at det er nok tilgang på ressurser (mat, hvileplasser, drikke- nipler og sysselsettingsmateriale) slik at de ikke blir kamp om dem. Sørg også for at det finnes fluktmuligheter for dyra i form av fangbåser eller vegger de kan gjemme seg bak. Disse sosiale relasjonene kan man også tenke på når en skal utforme binger.
Griser liker å gjøre ting sammen, sett inn en langtro eller en ekstra fôrautomat slik at alle kan spise sammen. Sørg for at det er nok tørre og trekkfrie liggeplasser til at alle kan ligge på fast gulv samtidig. Når dere skal flytte dyr, flytt en og en binge og sørg for å ha god tid. La døra stå åpen, tøm gangen for hindringer da dette kan virke skremmende på grisen som ikke har det aller beste synet. Når en gris går ut av bingen vil de andre som regel følge etter av ren nysgjerrighet. Når en vet mer om grisens atferd og behov er det også lettere å gjøre de små endringene i grisens miljø som kan være med på å forbedre produksjonsresultatene, arbeidsmiljøet og dyrevelferden i fjøset.
Og husk at den største forskjellen på gris er faktisk personen som håndterer dem.
Av: Solveig Kongsrud, Norsvin
Alle som jobber med gris, må være i stand til å observere og forstå dyra. Noen mennesker er så heldig å ha en medfødt gave som gjør at de har evnen til å observere, forstå og se behov hos dyr. De har det vi kaller «øyne for dyr». De fleste av oss må lære oss hvordan vi skal observere, tolke og bruke grisens signaler. Men det er heldigvis mulig å trene opp og utvikle gode øyne for dyr over tid.
Første betingelse for å lære, observere og utvikle øyne for dyr, er at du tar deg tid til å se på grisene du har i fjøset. De sender ut mange signaler til deg som røkter på om de har det bra eller ikke. Du må ha kunnskap om grisers naturlige atferd, forstå hva de ulike signalene fra grisene betyr, og bruke disse signalene aktivt i drifta.
Det er spesielt viktig at du fanger opp tegn på at noe er galt. Dersom de som jobber i grisehuset ikke er så gode til å se dyrene og deres behov, er det spesielt viktig at vi har gode rutiner og god driftsstyring som sikrer god standard og fanger opp ting. Og for å kunne se signalene som dyra gir er det også viktig med godt lys i fjøset. Det skaper også et godt arbeidsmiljø.
Du får best inntrykk av grisene når de er aktive, så ta deg tid til å observere grisene i forbindelse med ett av de daglige stellene Det er viktig at du bruker alle sansene dine og er mottakelig for inntrykk i form av lukt, lyd og det du ser. Allerede når du åpner døra til grisehuset får du et inntrykk av miljøet i fjøset. Hvordan reagerer grisene på at du kommer inn? Er de rolige, eller blir det bjeffing og uro?
Hvordan er lukten og temperaturen? Er det mye hyling og skriking? Er det noen spesielle lyder fra enkeltdyr som signaliserer brunst, skade eller sykdom?
Flere produsenter poengterer at det er lurt å jobbe uten øreklokker når en ikke utfører særlige støyende arbeidsoppgaver. Det samme gjelder radio eller musikk på ørene. Har du noe på øret er en viktig sans skrudd av.
Observer fra det store bildet til de små detaljene. Start med å observere det generelle miljøet i hele besetningen eller rommet, deretter hver binge og fokuser til slutt på den enkelte gris.
Det er hyggelig å observere dyr som trives og har det bra, men det viktigste er å fange opp de grisene som ikke har det bra og få gjort noe med dette.
Hver dag må du gå runden i fjøset, stoppe opp ved bingekanten for å observere og gå inn i bingen for å merke og sjekke opp enkeltindivider som gir signaler på at noe kan være galt. Vi bør være en tur inne i alle bingene hver dag.
Om du følger fôringen rundt i grisehuset får du raskt et bilde av om alle grisene er på beina og om de ser ut til å ha det bra eller ikke. Den samme muligheten har du når du er inne i bingen og skraper møkk eller deler ut stø og rotemateriale. Er det griser som ikke går til troa ved fôring, ikke kommer fram når du strør og gir rotemateriale eller ligger for seg selv, gjerne på gjødselrista, er det dyr som må sjekkes. Det samme gjelder griser som har en lut kroppsholdning, tomt og trist blikk, hengende hale, eller har halen mellom beina.
Bruk ei notatbok, logisk plasserte whiteboard tavler, oppfølgings- og sjekklister for å notere observasjoner som må følges opp, og sørg for at dette kommuniseres effektivt om dere er flere som jobber i fjøset.
Det gjelder å fange opp grisenes signaler hvis noe ikke er som det skal på et tidlig tidspunkt. Løser du dette tidlig, kanskje før det virkelig oppstår et problem, vil du kunne spare deg for mye ekstra arbeid, frustrasjon og kostnader ved for eksempel møkkete binger, urolige purker ved grising, halebiting og sykdom.
Når du ser at noe skurrer har du også muligheten til å gjøre noe med dette. Det at du har faste rutiner og fast rekkefølge på ting gjør det lettere å danne seg et bilde av normalsituasjonen og dermed raskt fange opp det som er unormalt.
Kunsten er å se så mange viktige ting som mulig på kortest mulig tid. Strukturert observasjon og strukturert tenking kan hjelpe deg med dette. Det å få med seg mye begynner med å observere grisene mer bevisst. Alle som steller gris, må hele tiden spørre seg selv for å finne årsaker og komme fram til løsninger.
Arbeidsoppgaver studieenhet 2 – Tolking av atferd og signaler
a) Hvilke signaler sender griser på at de har det bra og at en binge fungerer godt?
b) Hvilke signaler gir enkeltgriser på at de ikke har det bra?
c) Hva er tegnene på at en binge med griser ikke fungerer godt sammen?
2. Se filmen “Hvorfor gjør grisen som den gjør?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
a) Hvorfor er det så viktig at grisene får tildelt rote– og ativitetsmateriale?
b) Hvorfor er det viktig med forutsigbare hendelser og rutiner overfor grisene?
c) Hva er årsaken til at grisene lukter på og biter på støvler og buksebein når du er inne i bingen?
d) Hvordan kan du i praksis holde dagens gris aktivisert og fornøyd?
3. Se filmen “Hvordan observere og utvikle øyne for dyr?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
a) Hvor god er du til å observere og lese grisenes signaler og hva kan du gjøre for å bli bedre til dette?
b) Hvilken nytte har du som produsent av å kunne lese grisens signaler?
c) Hvordan bør de daglige rutinene for observasjon av hele fjøset og den enkelte gris være for å sikre at du har sett over alle dyrene?
Her kan du laste ned kursmaterialet for første del av årets studiekurs.
Se filmene i spilleliste på YouTube her
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.
