Tredje del av studiekurset På lag med grisen tar for seg røkters påvirkning på dyra, sammen med miljø og rutiner i grisehuset. I denne delen er vi innom hvordan grisene påvirkes av røkteren og dens håndtering og hvordan vi kan utnytte griser instinkter for å oppnå ønsket atferd. Her får vi også tips om hvordan vi bør ta hensyn til grisers atferd ved organisering og innredning av grisehuset. Til slutt får du innblikk i hvordan Norsvin og Topigs Norsvin avler for sosiale griser som skal fungere godt i dagens og morgendagens fjøs.
Del 2 består av tre kapitler med tilhørende filmer, samt et sett oppgaver til hvert kapittel.
Dersom du ikke får opp teksten nedenfor, kan det være at du må oppdatere nettleseren din. Bruker du en gammel versjon av Microsoft Edge, anbefaler vi at du installerer den nye versjonen som du finner her.
Av: Inger Lise Andersen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, og Signe Lovise Thingnes, Norsvins fagavdeling
Flere studier har vist at tidlig, ofte og positiv kontakt med mennesker reduserer grisens fryktnivå senere i livet, mens mindre og negativ kontakt med mennesker i ung alder har motsatt effekt. Heldigvis er griser lærenemme,
og vi kan raskt snu frykt til kontaktsøkende atferd etter en kort periode med klapp og vennlig håndtering.
Både dyr og mennesker opplever stress, men opplevelsen av stress er forskjellig mellom ulike individer også i dyrenes verden. Forsøk har vist at det avgjørende for opplevelsen av stress er ikke først og fremst påkjenningens intensitet, men i hvilken grad individet evner eller gis anledning til å reagere og til en viss grad kontrollere stress-oren. Grisens atferd er et resultat av både dets gener, erfaring og læring.
Dårlig velferd hos gris oppstår derfor når grisen ikke har kontroll over hendelser i sitt nærmiljø, hvis de er frustrerte, eller hele tiden blir utsatt for uforutsigbare hendelser. Det kan dreie seg om at de ikke har anledning til å komme seg unna i aggressive situasjoner, regulering av kroppstemperatur, mulighet for nok hvile eller opplever uforutsigbare røktere. Grisen liker faste rutiner slik at de vet hva som skjer og på hvilken måte ting foregår på i forbindelse med stell. Fra forskning ser vi ofte at minimal håndtering kan gi like gode produksjonsresultater som positiv håndtering, og at det er først når det brukes slag og spark at det går utover velferden. Hvis du har et bingesystem som krever lite håndtering, så er det svært viktig at grisene har en positiv relasjon til røkter de få gangene det er behov for kontakt.
I prosjektet «Griseløftet» ser vi at i slaktegrisbesetninger, der røkter er inne i bingene et par ganger om dagen har grisene færre halesår, øresår og kroppssår. Dette er nok fordi de er trygge på røkteren og assosierer personen med noe positivt. Sørg derfor for å minimere de situasjonene som kan virke stressende for dyra. I tillegg til at alle de basale behovene blir dekket er faste rutiner viktig. Og kanskje det viktigste av alt, opptre rolig overfor dyra i alt du gjør.
Aggresjon mellom griser handler ofte om rangorden mellom ukjente individer, plassmangel eller ressursmangel. Aggresjon mot mennesker handler derimot først og fremst om frykt og at de ikke kan flykte unna. Redde og aggressive dyr er vanskeligere å håndtere, og de kan utgjøre en reell fare for deg som røkter. Griser som søker posi- tiv kontakt og nærhet til andre griser og deg som røkter, og som viser mye lek og utforsking og gir lavfrekvente gryntelyder er et godt tegn. Hvis de lager bjeffelyder eller trekker seg unna når en person nærmer seg, er dette et negativt signal. Hos gris blir dette kanskje spesielt tydelig i fødeavdelingen. En purke som bjeffer, gaper eller klapper med munnen viser truende atferd og prøver da å signalisere at hun vil du skal gå vekk. Purker med sterkt morsinstinkt vil gi slike signaler for å beskytte ungene sine mot en person som kommer inn i fødebingen.
Truende atferd er svært ofte knyttet til redsel og manglende sosialisering av purka. Et sånt individ må vi bygge opp et tillitsforhold til gjennom å nærme seg gradvis, og slik at hun assosierer kontakten med noe positivt, for eksempel at du kommer med noe godt eller at hun blir klødd på ryggen. Vi kan ikke regne med at hun liker å bli klødd i første omgang, men etter hvert bygges tilliten opp. I fødebinger er det spesielt viktig at vi opptrer som om vi er på besøk og med respekt for purka og hennes avkom. En gris vil aldri glemme hvem som har behandlet den på en god måte og hvem som ikke har det. Griser vil kunne skille to personer av samme kjønn med helt like klær ved hjelp av lukt og er generelt flinke til å fange våre signaler. Grisen er kontaktsøkende og lettlært slik at det er ikke tidkrevende å skape positive assosiasjoner til mennesker. Det er viktig at vi tar oss tid til å observere, at vi er rolige, og så langt som mulig lar ting gå i grisens tempo og at vi i utgangspunktet møter dem med en vennlig holdning ved all håndtering.
Av: Øystein Moen, Norsvin SA, og Inger Lise Andersen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
Når vi har kunnskap om grisens atferd og instinkter kan vi bruke denne slik at vi gjør de riktige valgene for å oppnå ønsket atferd hos grisen. En gris vil oppleve det som skummelt første gangen den skal forlate hjemmebingen sin. Derfor er det lurt å la grisene få litt erfaring ved å la grisene komme ut av bingen og springe litt i gangen et par ganger før de skal flyttes eller leveres. Nøkkelfaktorer for å lykkes med å drive gris er å utnytte grisens nysgjerrighet fremfor grisens fluktreaksjon og at en trygg gris kan lede de andre grisene i flokken. Så langt det lar seg gjøre må vi unngå unødig stress og la det være en positiv opplevelse for grisen. Har du først stresset opp griser i en binge, forplanter dette seg videre innover i fjøset.
Griser kommuniserer som kjent i stor grad ved hjelp av lukt. En gris som er stresset og som da tisser eller gjør i fra seg i drivgangen vil sette av duftstoffer i urin og gjødsel. Andre griser som kommer etter fanger opp disse signalene og kan vegre seg for å gå. Et tips er derfor å skrape og strø drivgangene mellom gruppene som flyttes. Det er også viktig å legge til rette for god dyreflyt og gode drivganger. Griser er svært nysgjerrige og ser relativt dårlig, slik at det er viktig at det ikke står gjenstander i drivgangen. Da vil grisen stoppe opp for å sjekke ut disse gjenstandene i stedet for å gå fram.
Gjenstander som står i gangen kan velte og skremme grisene i tillegg til at de snevrer inn drivgangen. Der grisene skal gå er det er viktig at det er jevn belysning, ikke sterkt motlys, ikke plutselige skygger eller fargeforandring, at gulvet har er en jevn overflate uten nivåforskjeller, og at grisene har kun én valgmulighet for retning. Et godt hjelpemiddel for å hindre at grisene snur og løper tilbake er å ha en rekke dører i drivgangen som kan lukkes bak grisene bak grisene etter hvert som de går frem.
Det beste er nok å være to når vi skal levere griser til slakt. Da kan arbeidet organiseres ved at det er en som leder grisene ut av bingen og en som åpner dører og sørger for at grisene kun går i en retning. Det er den personen som går inn i bingen som har størst betydning for om grisene blir redde eller ikke. Ved levering av hele binger kan vi åpne døra og føre grisene ut i gangen med to drivlemmer. Ved plukkslakting er det mer krevende å håndtere grisene og få ut de riktige grisene. Vi må klare å lese dyras reaksjon og prøve å forstå hvilken vei grisen vil gå ut fra dens instinkter. Vi må legge til rette slik at den veien vi ønsker at grisene skal gå er «fristende» for dem.
Det er viktig at røkter er positiv, rolig, bestemt og forutsigbar. Hvis en gris vegrer seg mye for å gå ut av bingen, la den være en stund og ta de som er nysgjerrige først. Det kan være smart å la flere gå samtidig. Bruk en lengre drivlem (>120 cm) og før den grisen som skal ut langs bingeskillet. Da er det om å gjøre for den som står ved bingedøra å åpne døra innover eller utover alt etter som hvilken vei grisen går eller reagerer.
Tålmodighet er et stikkord. Dersom den som skal drive ut grisene girer seg opp blir som oftest også grisene oppjaget og vanskelig å ha med å gjøre.
Av: Marko Ocepek, forsker NMBU
Griser er renslige dyr, og deres naturlige atferd er å skille mellom liggeplass og gjødslingssted i egen binge. Griser har en tendens til å gjødsle (urin og avføring) på et fast sted. De gjødsler på kalde, våte og lysere steder i bingen. Spesielt vil de gjødsle på steder nær vegger eller i hjørnene av bingen.
Slaktegris bruker omtrent 80 prosent av sin tid på å hvile og ligge, derfor har komfort på liggestedet en høy prioritet for dem. Når grisene kommer til ny binge, velger de helst liggeplass på et komfortabelt areal, der det er varmt, og uten forstyrrelser fra andre griser.
De liker å ligge i nærheten av fôringsplassen. Vanligvis vil de hverken ligge på et steder med mye trekk eller som er våte på grunn av vann eller gjødsling. For å holde liggeplassent ren, gjødsler grisene så langt som mulig fra denne.
For å imøtekomme grisenes gjødslingsatferd må bingene bestå av både gjødslings- og liggeareal. Gjødselarealet skal være lite attraktiv for grisene å ligge på, og bør derfor ha spaltegulv og bingeskiller med sprinkler for å skape trekk. Grisene har vanligvis faste rutiner (sekvensatferd) i rekkefølgen; ligge, spise, drikke, gjødsle og utforske, hvor hver adferd/aktivitet skjer på spesifikke steder i bingen. Fordi grisene ofte drikker og gjødsler i nær sekvens, er det en god løsning at drikkepunkter er plassert i gjødslingsarealet. Det er avgjørende at gjødslingsarealet er kaldere og våtere enn resten av bingen. Derfor kan gjødselarealet med fordel vannes før hvert innsett og ellers bløtes ved behov.
Liggearealet må være behagelig og skal bestå av fast, isolert/oppvarmet gulv (for å sikre termo-optimal temperatur) og ha rikelig med strø. Ettersom noen griser vil kunne urinere på liggearealet, bør gulvet der ha fall mot gjødslingsarealet for å holde bingen ren. Det bør brukes tette bingeskiller ved liggearealet. Tette bingeskiller vil sikre lavere lufthastighet (<0,2 m/s fra siden) slik at det unngås trekk, samt gjøre stedet tryggere, roligere og hindre forstyrrelser fra griser i nabobingene. Fôringssteder skal også plasseres i liggearealet. For at grisene ikke skal gjødsle i begge hjørnene av liggearealet, er det fornuftig å plassere fôringssteder der. Vanligvis gjødsler ikke grisene i nærheten av fôrautomaten eller troa.
Grisenes gjødslingsatferd kan endres av faktorer som temperatur, ventilasjon, sol og dyretetthet. Når temperaturen er høy (ca. >22°C) begynner grisene å søke etter kaldere steder for å ligge. Da begynner gjerne grisene å ligge på gjødslingsarealet (spaltegul-
vet) fordi dette er ca. 4°C kaldere enn liggearealet. Vi bør derfor forsøke å holde temperaturen i rommet i termo- optimal sone. I varme perioder kan vi justere ventilasjonen slik lufthastigheten øker på liggearealet.
Hvis ventilasjonen gjør at lufthastigheten er høyre enn optimalt over liggearealet (<0,2 m/s), i rommet i termo- optimal sone, vil grisene bruke denne delen av bingen til gjødsling. Det er viktig at ventilasjonen og lufthastigheten over liggearealet optimeres slik at grisenes rutiner (atferd) ikke forstyrres. En annen faktor som påvirker gjødslingsatferden, er direkte sol gjennom vinduer. I binger med direkte sol i liggearealet, blir den delen av bingen for varm, og grisene begynner å bruke den til gjødsling.
Ved høyere dyretetthet (mindre liggeplass per gris) begynner grisene ofte å gjødsle på liggearealet, mens de hviler i gjødslingsarealet. Derfor er det avgjørende å unngå for høy dyretetthet i bingen slik at liggearealet er stort nok til at grisene kan bevege seg og ligge komfortabelt helt fram til slakting.
Sliter du med møkkete binger er det flere forhold som bør vurderes, og kanskje er det en eller flere faktorer i grisehuset som må forbedres slik at de harmonerer bedre med grisenes naturlige gjødslingsatferd.
Av: Bjørn Åge Fjeset
Grisens naturlige atferd er viktig kunnskap å ta hensyn til når vi skal planlegge og bygge grisehus. Innenfor fornuftige økonomiske rammer tilstreber vi å gi grisen mulighet til å ha naturlig atferd inne i et grisehus, men minner om at helt naturlig er det ikke at grisen bor i et fjøs.
Når grisen ikke får utløp for naturlig adferd, starter grisen å produsere adrenalin, og det fører til frykt og sinne. Det er nettopp dette vi vil unngå når vi skal sørge for god dyrevelferd. Adrenalinet sperrer for de gode naturlige hormonene som gir grisen mulighet til blant annet å være glad, reprodusere seg og fungere sosialt.
Vi som besøker mange grisehus, mener å se at det er en klar sammenheng mellom god økonomi og fornøyde griser.
Vi erfarer at 7 – 8 purker i hver gruppe fungerer fint. Dette er som regel en gruppestørrelse med en sjef, noe som gir ro og stabilitet fordi det ikke tar lang tid før en slik flokk er ferdig med å finne rangorden. Ved gruppestørrelser fra 10 purker til 20 purker vil det ofte være to eller flere dominerende individer som kjemper om å lede flokken. Dette kan føre til uro, slåssing og høyt adrenalinnivå, noe som igjen kan påvirke purkene negativt når det gjelder å bli drektige og til å holde på en eventuell drektighet. Ved større flokker enn 20 – 25 purker, blir bingene så store og det blir så mange purker at det ikke blir en godt etablert rang- orden, så her vil det igjen bli roligere.
For at purkene skal få gjennomføre flokkrangering etter sammenblanding, er det viktig med god plass og løsninger som gjør at de som er lavt i rang har fluktmuligheter. Her mener jeg bestemt at kravene til plass for purkene i holdforskriften er i minste laget, og at nøkkelen til suksess er nok plass.
Trange løsninger gir de lavt rangerte purkene mye frykt og adrenalin når fluktmulighetene uteblir. Det er også viktig med avlastingsbinger til de dyrene som ikke finner sin plass i flokken.
Grisen vil gjerne holde bingen sin ren. Den definerer eteplassen, liggeplassen og gjødslingsplassen i bingen om den får mulighet, og den muligheten skal vi selvsagt gi grisen. For å unngå at gri- sen ikke gjødsler i hele bingen er det flere tilpassinger som er nødvendig.
Utforming av ventilasjon er meget viktig for at grisen holder bingen ren og gjødsler på det drenerende gulvet. Der det er trekk vil ikke grisen ligge, men gjødsle. Den friske lufta må falle på gjødselarealet. Grisene vil gjerne markere overfor griser i nabobinger, derfor er det gunstig med gittervegg over gjødselarealet mot nabobinger. Overbrusing med vann på gjødselrister vil også føre til ønsket gjødseladferd.
Liggeplassen må være trekkfri, ha rett temperatur og et bekvemt underlag. Får grisen disse vilkårene i bingen gir dette et grunnlag for god trivsel for dyr og røkter.
Når sjefen i bingen går for å spise er det naturlig for resten av flokken å følge på for å spise. Grisen er sosial, og vil derfor gjennomføre sin atferd samtidig. Dette er grunnen til at det skal være plass til alle grisene samtidig ved troa, ved restriktiv fôring. Denne atferden kan være en utfordring med appetittfôring, særlig om automaten blir tom. Blir automaten tom kan vi fort få uønsket atferd som halebiting og slåssing.
Purker, de bedekkingsklare og eldre, vil helst stå uforstyrret når det er fôring. Det er naturlig at høyt rangerte purker stjeler mat av de med lavere rang. For å skape en trygghetsfølelse for alle individer i flokken kan vi legge til rette for at purka får spise sin tildelte rasjon i fred, uten frykt for at purker av høyere rang skal stjele fôret. En god løsning for å sikre ro og trygghetsfølelse ved fôring er å legge til rette for at hver purke har en eteplass med korte eteskiller. Eteskiller gjør at purka føler seg trygg og alene i troa, og ikke føler like stor grad på konkurransene om maten som ved ei åpen langtro. Eteskillene må være så lange at de dekker purka til over bogen.
Ved sammenblanding av purkene etter avvenning, når de skal bli brunstige og samtidig lage rangorden i flokken, er de små og unge dyrene sårbare. Her vil inseminasjonsbåser/selvfangerbåser ha mange fordeler. De lavt rangerte purkene finner trygghet inne i en slik bås i og med at de vet at de har flukt- mulighet. Inseminasjonsbåser vil også ha en stor HMS-fordel i form av sikkerhet for røkter ved inseminering. Purkene kan ri på hverandre og skape farlige situasjoner for røkteren.
Grisen elsker å rote i sagflisa, flytte på stråmaterialer, bygge seg rede og spise stråfôr. Søkelyset på dette har økt betraktelig fordi vi er minnet på at dette er naturlig for grisen og gir velferd, noe som er bra. Flere erfarer at fjøset ikke er prosjektert riktig for å få en rasjonell og problemfri handtering av store mengder halm og grovfôr.
Den rimeligste utgjødslingsmetoden er store rør der gjødsla ved hjelp av fall eller pumpe flyttes fra dyrerommet til gjødsellagret. Slike «slipp og trekk» eller vakuum-utgjødslingsystemer fungerer når det er riktig prosjektert og driftes riktig. Oppsummert kan vi si at rørene skal være Ø315mm, ha 0,5 cm fall per meter rør, ingen 90 grader vinkler, sump rundt nedslipp, nok utlufting, mulighet for å spyle rørene og ikke for lange renner. Det er viktig at annen hver propp i renna brukes for at renna får «vaske seg ren». Ved bruk at finkuttet halm vil en også få en lettere jobb med slik utgjødsling.
Tradisjonelt er gjødseltrekk også brukt i mange grisefjøs, og et slikt system vil tåle enda større mengder stråmaterialet enn vakuumrør. Hydraulisk- eller wiretrekk har en vesentlig høyere investeringskostnad enn utgjødslingrør, men bør nok vurderes i fremtidige prosjekter. Prosjektering av slike anlegg må gjøres riktig og det må legges til rette for vedlikehold og renhold av alle tekniske komponenter.
Det er helt naturlig at grisungene vil se og lære av purkas atferd, mor er selvsagt det store trygge forbildet. Det vi da skal være oppmerksom på er at grisungene, kun bare noen få dager etter fødsel, gjerne prøver å spise litt av samme troa som mor. Dette innebærer at det må være plass til purka og hele kullet i troa ved restriktiv fôring, eller at det hele tiden må være fôr tilgjengelig i troa ved appetittfôring.
Tarmene til grisungene blir da tidlig presentert for aminosyrer fra vegetabilsk protein og får muligheten for å lage enzymer som bryter ned disse proteinene. Dette vil gi grisungene en god overgang ved avvenning når melkeproteinet forsvinner og kraftfôret med vegetabilske proteiner blir hele rasjonen.
Eteplassen er ikke den eneste plassen ungene lærer av purka. Det samme gjelder det å drikke, derfor er det vik- tig å legge til rette for at det er drikkenippel til både purka og smågrisen i samme område.
Det er vanskelig å få grisen til å gå inn i rom uten lys, ned bratte bakker eller mot trekk. Disse elementene må en ta hensyn til når en planlegger ganger som grisen skal gå gjennom. Drivganger må være godt opplyst og ha lyse vegger. Et triks kan være å slå av lyset der grisen kommer fra, for da er det mindre sannsynlig at den snur og går feil vei. Utlastingsdører bør ikke ha åpning mot den fremhevede vindretningen om du skal få grisen til å løpe inn på slaktebilen. Også ved flytting av dyr må en huske at grisen synes det er trygges å gå sammen med flokken, så gangene må være så brede at det er plass til to griser i bredden.
Observasjon av grisene er viktig for kunne oppdage avvik fra naturlig atferd og sykdom på et tidlig tidspunkt. Derfor må en legge til rette for å se grisene fra ulike vinkler gjennom riktig plassering av gangene. Ulike grupper av griser vil vi observere på forskjellig måte. Smågrishjørnet bør være mot gang for at vi skal ha kontroll på og tilgang til spedgrisene. Smågris og slaktegris vil vi gjerne se når de spiser, mens når det gjelder for eksempel ungpurker vil vi gjerne ha mulighet til å fange opp brunst. Store vinduer med mye dagslys gir folk og dyr energi og godt lys. Ha også gjerne vinduer i veggene inn til avdelingene, slik at du kan observere grisen uten å være i dyrerommet. Det kan være nyttig å ha mulighet for å se grisene uten at de ser røkteren.
Av: Kristine Hov Martinsen og Øyvind Nordbø, Norsvin
Om vi finner nye egenskaper for atferd som er arvelige, kan dette tas inn i framtidig avlsarbeid for sosiale griser. Ved å ta hensyn til dyrenes aktivitet og gruppedynamikk i avlsarbeidet kan vi forbedre grisens dyrevelferd og effektivitet.
Norsvins avlsmål for Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc er brede, og inneholder mange egenskaper knyttet til helse og dyrevelferd i tillegg til produksjonsegenskaper. Per i dag er det en egenskap i avlsmålet som er knyttet til sosiale dyr, og den er vektlagt i avlsmålet på Z-linjen, altså faren til TN70- purka. Dette blir gjort gjennom at man beregner effekten hvert dyr har på sine bingekompisers tilvekst. Dette gjør at man kan avle på dyr som har positiv effekt på bingekameratene sine.
Positive gruppeegenskaper hos dyr, slik som at de ikke biter haler eller slåss, men leker og skaper god gruppedynamikk, vil dermed bli kreditert i avlsverdien. Ved å vektlegge slike egenskaper i avlsmålet, vil man kunne få avlet fram griser som påvirker hverandre på en positiv måte. En svakhet med denne metoden er at vi ikke selekterer direkte for egenskapen, men at den er en effekt inkludert i seleksjon for god tilvekst. For å optimalisere seleksjonen for atferdsegenskaper, ønsker vi derfor heller å utvikle egenskaper som sier noe direkte om dyrets atferd.
Norsvin og Topigs Norsvin er opptatt av at dyra skal oppleve god dyrevelferd og at de fungerer godt i fjøset. Det vil si at dyra er rolige og tilfredse, og fungerer godt i grupper og sammen med røkteren. Målet med å avle for sosiale griser er derfor å kunne ta hensyn til ulike egenskaper som er knyttet til dyrets atferd i fjøset, mot bingekamerater og bonden i avlsarbeidet.
Det er flere utfordringer knyttet til å inkludere atferdsegenskaper i avlsmålet. Atferd sier noe om bevegelsesmønstre og oppførsel over tid, og det er krevende å lage kvantitative objektive mål. For at man skal kunne koble egenskapen til den underliggende genetikken er man også avhengig av at egenskapen registreres på mange dyr, gjerne over flere år. Å samle inn informasjon om relevante atferdsegenskaper på griser i en binge, manuelt, er ekstremt arbeidskrevende, og er ikke praktisk gjennomførbart i et moderne avlsprogram. Dette har gjort at det fram til i dag har vært vanlig å bruke indirekte egenskaper som er lettere å måle, men som har en genetisk sammenheng med atferdsegenskapene.
I de siste årene har det vært en rivende utvikling på kamerateknologi og bildeanalyse. Ved å bruke robotsyn og “dyp læring”,bruker man datamaskiner til å etterligne hvordan hjernen bearbeider visuelle inntrykk. Norsvin ønsker å kunne automatisere individuelle atferdsregistreringer ved hjelp av disse teknologiene. Ved å henge opp vidvinkel overvåkningskamera over hver binge vil vi kunne fange opp all aktivitet som er i bingen. Man må så lære datamaskina å kunne tolke hva som foregår i videoen.
For eksempel: Bildene kan vise at det ligger dyr og sover, men i høyre hjørne har vi en situasjon med halebiting. For å kunne knytte aktivitet til individet, må vi også kunne spore dyra i bingen. Dette kan man gjøre ved å utnytte RFID-merker i fôringsstasjonen, eller visuelle individuelle kjennetegn som for eksempel øremerker. Man utnytter også at grisene tilbakelegger en begrenset avstand mellom to etterfølgende bilder i videoen, og det er derfor enkelt å holde tak i sporinga dersom du først har identifisert grisen.
Når vi får koblet sammen atferdsregistreringer og identiteten til grisen, vil vi kunne gjøre automatiske registreringer på hvert individ. Deretter kan man analysere om de nye egenskapene er arvelige, og hvilke dyr som bærer gode og dårlige «atferdsgener». Dersom disse egenskapene blir vektlagt i avlsmålet, vil man kunne velge griser med ønsket atferd inn i avlen, og dermed utvikle en framtidig gris med gode sosiale egenskaper.
Arbeidsoppgaver studieenhet 3 – Røkters påvirkning, miljø og rutiner
Her kan du laste ned kursmaterialet for tredje del av årets studiekurs.
Se filmene i spilleliste på YouTube her
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.
