Dyrevelferd og smittevern – hva må du ha på plass?

12. juni fikk alle svineprodusenter brev i Altinn om at Mattilsynet prioriterer tilsyn hos svineprodusenter i 2025. Har du ikke fått brevet, kontakt Mattilsynet. Mattilsynet er nå godt i gang med tilsynene. Her er Norsvins oppsummering om de viktigste kravene du som svineprodusent må ha på plass og Norsvins anbefalinger til kravene.
Del dette innlegget:

Vann

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Vann

Krav: Forskrift om hold av svin § 22 Fôr og vann

Alle svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel kvalitet.

Mattilsynets vurdering:
Som en rettesnor anses 5-7 dyr per drikkepunkt å være akseptabelt. Hvor mange drikkepunkter som må til for å sikre tilstrekkelig mengde drikkevann, må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle. To drikkenipler rett over hverandre er derfor å anse som ett drikkepunkt.

Les mer om hva du må ha på plass her: Drikkepunkt Mattilsynet

Vann er det vanligste velferdsavviket ifl. Animalia. Det viktigste er å sikre at grisene har nok vann (nok kapasitet og antall) og at drikkeniplene/troene sjekkes regelmessig.  

Norsvin anbefaler at alle gjør kontroll av vann og drikkenipler til en rutine i det daglige stellet ved å ta stikkontroll av et utvalg ulike drikkenipler hvert stell.

Her er Animalias anbefalinger for vannkapasitet hos gris.

 

Oppstalling og strø

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Liggeplass

Krav: Forskrift om hold av svin § 8 Oppstalling – binger, gulv

Alle svin skal ha tilgang på bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med passe temperatur. Alle dyrene skal kunne ligge samtidig på tett underlag. Dyrene skal kunne legge seg, hvile og reise seg normalt. Svin skal ha separat liggeplass og gjødselplass.

 

 

 

 

Det skal gis nok strø til at grisene er rene og tørre. Norsvin anbefaler at du bruker så mye strø at det meste av liggearealet er dekket slik at man oppnår en tørr og ren liggeplass.

 

Du kan også gå igjennom bildene av strø i kurset «holdning og handling» igjen eller spørre veterinær/rådgiver hvis du er i tvil.

 

Norsvin er klar over at en del har utfordringer med gjødselrenner og -anlegg grunnet økt bruk av strø, men dette er dessverre ikke gyldig grunn for å bruke for lite strø ihht. lovverket. Norsvin anbefaler at du tar en gjennomgang av ventilasjonsanlegget, tester bruk av strøbrems, bruker gjødselseparator eller ser etter andre løsninger for å sikre at du kan bruke nok strø. 

 

Det er flere fordeler med økt bruk av strø. Forskningsprosjektet Griseløftet (ledet av Nortura) fant at økt mengde strø reduserer andel bitemerker og sår. Og heldekkende strø på liggeplassen har stor betydning for velferd, forbedrer luftkvaliteten og bidrar til rene dyr og rent golv.

 

Rikelig med strø i fødebinger

Krav: Forskrift om hold av svin § 25 Spesielle bestemmelser for purker og ungpurker

 

Det skal brukes rikelig med strø i fødebingene.

Mattilsynets vurdering:

Kravet skal sikre at ungpurker, purker og spedgrisene får gode liggeplasser ved hjelp av strø. Strølaget må dekke hele området som grisene ligger på, inkludert gulvet i fikseringsbåsene. Det må fylles på så mye strø og så ofte at kravet er oppfylt til enhver tid. Et tynt eller bare delvis dekkende strølag er tegn på at det ikke brukes rikelig med strø.

 

Kravet om at «det skal brukes rikelig med strø i fødebingene» betyr at det må brukes mer strø i en fødebinge enn det som er minimumskravet i for f.eks. en smågris- eller slaktegrisbinge.

Renhold

Krav: Forskrift om hold av svin § 20 Renhold

Det skal være godt renhold i husdyrrom. Utgjødsling skal skje hver dag (unntaket er talle/djupstrø eller bingeløsninger med liggebåser). Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde dyra tørre og rene. Purker skal rengjøres før de settes inn i fødebinger.

Det skal skrapes og brukes så mye strø at dyra holdes tørre og reine.

Det er en stor fordel at man har et godt ventilasjonssystem som sikrer at grisen har klare preferanser på hva som er liggeareal og gjødselareal. Det bidrar til å holde bingene tørre. Norsvin anbefaler en årlig gjennomgang av ventilasjonssystemet. Norsvin anbefaler at det er ryddig i fjøset og kostet i ganger. Et ryddig og rent fjøs gir et godt inntrykk.

 

Rotemateriale

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Rotemateriale

Krav: Forskrift om hold av svin § 21 Rotemateriale

Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes.

Se kortfattet Veileder for tildeling av aktivitets- og rotemateriale fra Mattilsynet for en oversikt over krav til hvilke egenskaper rotemateriale skal ha og hvordan det skal tildeles.

Video om rotemateriale fra Mattilsynet gir også en grei oversikt.

 

Grisene skal alltid ha nok rotemateriale tilgjengelig til enhver tid! I prosjektet Griseløftet (ledet av Nortura) fant man at halm (og nok høy) var det beste materialet.

Se video: Hva gir best effekt som rotemateriale til gris?

Manglende rotemateriale (ikke nok mengde eller ikke tildelt ofte nok) var det hyppigste avviket i Mattilsynet sin tilsynskampanje i 2021 og 2022 (rotemateriale). Hele 1 av 3 hadde regelverksbrudd knyttet til mangelfull tildeling av rotemateriale, dvs. at grisene ikke hadde tilgang til rotemateriale til enhver tid eller hadde for dårlig kvalitet. 

 

Syke og skadde dyr

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Behandling av syke og skadde dyr

Krav: Forskrift om hold av svin § 18 Syke og skadde dyr

Syke og skadde svin skal straks behandles på forsvarlig måte. Veterinær skal kontaktes ved behov. Syke eller skadde griser skal isoleres i sykebinge. Liggeplassen i sykebingen skal være tørr og myk. Hvis det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.

Behandling og oppfølging av sjuke og skadde griser er noe av det viktigste du gjør.

Oppdager du en sjuk eller skadd gris – gjør en aktiv vurdering og sett den i sjukebinge hvis du er usikker.
Hvis behandling er nødvendig, sett i gang med en gang og kontakt veterinær hvis du er i tvil.
Sykebingen skal være tørr og ha mye strø.

Hele 1 av 4 besetninger hadde mangelfull behandling av sjuke og skadde griser i Mattilsynets tilsynskampanje fra 2021 og 2022. Det viser at mange må bli bedre på å sette griser i sjukebinge og/eller behandle sjuk og skadd gris.

Hvis grisen ikke er blitt bra etter behandling, må du ta en ny vurdering med en gang! Ta et aktivt valg: Skal du gi grisen behandling en gang til umiddelbart eller skal grisen avlives?

Er du i tvil, kan avlivning ofte være en riktig utvei. En del venter for lenge med å avlive. En god regel er å avlive grisen hvis den ikke responderer på behandling etter 3-5 dager, alt ettersom hvilken type skade det er. Her kan du laste ned plakat for behandling og avliving av gris, laget av Norsvin Sør-Vest i samarbeid med bl.a. Animalia. 

Se også kurset «holdning og handling» igjen for tips.

Eller les artikkelen oppfølging av sjuke og skadde dyr.

Husk å dokumentere hendelsen om syk gris i en fjøslogg/dyreholdsjournal.

 

Sykebinger

Krav: Forskrift om hold av svin § 8 Oppstalling – binger, gulv

I bygninger for svin skal det være særskilte binger for syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn. Det skal være et tilstrekkelig antall sykebinger og alltid være en ledig sykebinge. Sykebingen må bare benyttes til begrenset opphold, og den skal være så stor at dyrene lett kan snu seg rundt, med mindre veterinær anbefaler at dyret må stå i en trangere binge.

§ 18. Syke og skadde dyr: Liggeplassen i sykebingen skal være tørr og myk.

 

Norsvin anbefaler at det brukes mye strø i sykebingene.

Tilsyn med dyr

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Tilsyn med dyr

Krav: Forskrift om hold av svin § 17 Tilsyn og stell

Svin skal ha daglig tilsyn. Svin som er nyfødte, sjuke, skadet, opptrer unormalt eller er høydrektige skal ha tilsyn flere ganger daglig. Grisene skal gis godt og regelmessig stell.

 

Norsvin anbefaler at man har tilsyn minst to ganger per dag uansett, uavhengig om man har syke eller skadde dyr. Da kan man raskere forebygge, oppdage og sette inn tiltak ved uforutsette hendelser slik som f.eks. halebiting.

Forebyggende helsearbeid og smittevern

Kravpunkt

Hva er kravet? / Hva må være på plass?

Norsvins kommentar/vurdering

Smittevernplan

Krav: Dyrehelseforskriften § 32 Rutiner for smittevern

Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern. Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Smittevernplanen skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpasset ditt dyrehold og oppdateres årlig. Planen skal være kjent og følges av alle som jobber på gården.

Her finner du spesifikke krav til hva en smittevernplanen må inneholde: Smittevernplan for alle næringsretta dyrehald | Mattilsynet
Dette inkluderer at ventetid etter utenlandsopphold må følges: Karenstid etter utenlandsopphold | Mattilsynet

Det er viktig at alle oppdaterer sin smittevernplan i henhold til regelverket og viser den fram til Mattilsynet ved tilsyn.

Journalføring av helseopplysninger

Krav: Landdyrsporbarhetsforskriften § 15 Journalføring av helseopplysninger

Driftsansvarlig skal føre følgende opplysninger i journalen på anlegget:

a) Sykdommer og skader hos dyrene og mulig årsak.

b) Behandling av sykdommer og skader hos dyrene.

c) Mulig dødsårsak eller årsak til avlivning for dyr som dør naturlig eller avlives.

d) Det forebyggende helsearbeidet i anlegget.

Helseopplysninger skal journalføres enkeltvis for individuelt identifiserte dyr og følge dyret hvis det blir flyttet til et annet anlegg.

Les mer utfyllende her:

Joural over helseopplysninger for svin – Mattilsynet

Norsvin oppfordrer alle til å føre helsejournal/fjøslogg rutinemessig.

Plikt til å hindre smittespredning ved liste 1- og 2-sykdom

Krav: Dyrehelseforskriften § 22 Driftsansvarliges plikter ved mistanke eller påvisning av nasjonal liste 1- og liste 2-sykdommer.

Driftsansvarligs plikter oppsummert:

Driftsansvarlig har plikt til å fryse situasjonen ved mistanke eller påvisning av nasjonal liste 1- og liste 2-sykdommer.

Ved mistanke har du også meldeplikt til Mattilsynet.

Mattilsynets retningslinjer:

Hvis du oppdager et eller flere av følgende symptomer kan det være en svært alvorlig smittsom dyresykdom:

·         plutselig død

·         høy smittsomhet

·         høy feber

·         blærer på slimhinner hos produksjonsdyr

·         stort og raskt fall i produksjon

Hvis du mistenker en svært alvorlig smittsom dyresjukdom må du ringe Mattilsynet umiddelbart.
Se Melde om smittsom dyresykdom | Mattilsynet og Slik unngår du smitte til andre dyr | Mattilsynet

Norsvin oppfordrer alle til å følge Mattilsynets retningslinjer ved mistanke eller påvisning av en alvorlig smittsom dyresjukdom.

Hvis du mistenker en svært alvorlig smittsom dyresjukdom må du gjøre følgende:

          Ring Mattilsynet og veterinær

          Isoler dyret/dyrene som er smittet.

          Ikke flytt dyr inn eller ut av besetningen

          Begrens persontrafikk og vær ekstra nøye med smittevern-rutiner inn/ut av besetningen og unngå flytting av produkter og materialer inn/ut av besetningen.

          Hold dokumentasjon over dyr og helseregistreringer oppdatert

Forebyggende helsearbeid

Krav: Forskrift om hold av svin § 19 Forebyggende helsearbeid

Forebyggende helsearbeid skal gjennomføres. Dyrenes klauver skal inspiseres regelmessig og beskjæres ved behov. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge liggesår, halesår og sår på framknær hos spegris. Parasittbelastningen skal overvåkes, og om nødvendig skal dyra behandles mot parasitter.

Norsvin anbefaler at du lager en plan for hvordan du kan forebygge og sette inn tiltak mot liggesår, halesår og sår på framknær hos spegris.

I Mattilsynets tilsynskampanje fra 2021-2022 var det avvik på forebyggende helsearbeid knyttet til både bogsår, sår på framknær hos smågris, halesår og manglende klauvstell hos purker.

Her kan du se hva du må ha på plass hvis du har utedrift med gris: Utendørs hold av gris fra Mattilsynets hovedprioriteringer innen landdyr i 2025.

Norsvin Sør-Vest m.fl. har laget denne plakaten med tre viktige krav:

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.