Fôringsanbefalinger for TN70

I 2023 ble en oppdatert global versjon av fôringsmanualen for TN70 tilgjengelig. Nå kommer en forkortet norsk versjon.
Del dette innlegget:

Formålet er å gi noen retningslinjer for fôring og management av TN70-purka. Rådene som gis er basert på forsøksdata og produksjonsdata fra besetninger med TN70 rundt om i verden (inkludert Norge), samt litteraturstudier.

Manualen gir blant annet råd og veiledning rundt behov for vann, grovfôr, fiber og kalsium og fosfor.

– Nytt i denne manualen er et større fokus på dette med å fôre for sterke bein versus det å fôre for maksimal tilvekst, sier Signe Lovise Thingnes, forsker i Norsvin.

– Vi anbefaler også å investere i en vekt for å følge med på vektutvikling hos ungpurker og eldre purker, da vektutvikling er svært viktig for å sikre at fôringsstrategien man følger har ønsket effekt.

Signe Lovise Thingnes er forsker (ph.d.) i Norsvin, og har jobbet med utarbeidelse av fôringsmanualer for TN70-purka, i samarbeid med Topigs Norsvins internasjonale fagmiljø (Foto: Norsvin/Morten Knudsen).

Manualen gir ellers gode tips og veiledning for fôring i de ulike produksjonsfasene. Manualen er ment som en retningslinje og ikke en absolutt fasit, og det er viktig å huske at fôrkurver vil variere med fôrtypen som brukes og fôrets innhold av energi og protein.

– Konsulter alltid med fôrleverandør og andre rådgivere når du skal planlegge en fôringsstrategi som passer din besetning, sier Thingnes.  

Ny norsk versjon er sendt ut med Svin nr. 1/24.

Manualen er også tilgjengelig for nedlastning:

Forkortet versjon av manualen (norsk)

Fullversjon (engelsk)

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.