Hvorfor ha kunnskap, være ambassadør og tillitsvalgt?

Formålet med årets studiekurs fra Norsvin er at du skal lære mer om denne næringen som du er en aktiv og viktig del av. Og at du skal være stolt over det du produserer og bidrar med, og se betydningen av å fremsnakke det du gjør og kommunisere det på en god måte til de rundt deg.
Del dette innlegget:

 

Skrevet av: Siv Heimdal, Rethink Food

Som næringsdrivende må vi være med å fortelle den positive historien om norsk svinenæring. Fordi det er vår jobb å skape tillit hos forbrukere slik at om at de skal kjøpe norsk svinekjøtt med god samvittighet og stolthet.

Den jobben er egentlig ikke så vanskelig, for det skjer veldig mye bra i svinenæringen. Vi produserer mat med høy kvalitet, vi har verdens friskeste svinepopulasjon, bidrar med selvforsyning, viktige distriktsarbeidsplasser og grisen utnytter ressurser mennesker ikke kan spise og blir til mat. Og sist, men ikke minst, norsk svinenæring har god dyrevelferd sammenlignet med nesten alle andre land.

I dette kurset skal du lære om hva svinenæringen består av og bidrar med, hvordan Norsvin bidrar med bærekraftig avlsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og hvordan du som aktør i denne næringen og tillitsvalgt kan ta en større rolle som ambassadør. Det er dere produsentene som er de viktigste ambassadørene for svinenæringen.

Du kan fylle din rolle på en måte som gjør at du er komfortabel med det. Ved å søke informasjon og kunnskap, så vet du hva som er riktig, og du kan svare når folk spør. Du kan åpne opp og vise frem din produksjon til folk i lokalmiljøet ditt, eller du kan være den som heier på næringen og de andre ved å støtte og like på sosiale medier. Uansett er det et faktabasert kunnskapsgrunnlag som er grunnlaget i enhver god kommunikasjonsjobb.

Det er dette kunnskapsgrunnlaget du skal få i årets studiekurs fra Norsvin.

Din jobb er viktig!

Du produserer mat av høy kvalitet og bidrar til Norges selvforsyning
Du er en ambassadør for norsk svinenæring
Søk kunnskap - det skaper trygghet og stolthet
Husk at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.