Nytt studiekurs om fôring av smågris og slaktegris 

Norsvin har utviklet et nytt studiekurs om fôring av smågris og slaktegris. Hovedfokus i kurset er hvordan fôringen kan optimaliseres, slik at det genetiske potensialet hos dagens rasktvoksende og fôreffektive gris utnyttes best mulig.
Del dette innlegget:

Skrevet av: Solveig Kongsrud, seniorrådgiver i Norsvin 

Stort potensial 

De siste årene har det vært svært stor avlsframgang for tilvekst og fôreffektivitet hos norsk gris. Resultatene fra felt gjennom Ingris viser også fin framgang, men disse resultatene ligger på et lavere nivå enn det vi ser for genetiske trender og resultater på Norsvins teststasjon Delta. Resultatene i avlsbesetningene, rånetesten og andre toppbesetninger viser det genetiske potensialet hos norsk små- og slaktegris. Avstanden mellom resultatene i disse besetningene og resultatene hos alle andre besetninger rundt om i landet viser et potensial som norske svineprodusenter i stor grad kan utnytte gjennom optimalisering av fôring, drift og genetisk nivå i den enkelte besetning.  

Må henge med 

Stor og rask avlsframgang gjør at grisene endrer seg fort. Det kreves mer av både fôrindustri og svineprodusenter for å henge med slik at grisene får det de trenger. Raske endringer i grisen og en gris som stadig spiser mindre fôr for å vokse stiller store krav til fôret, fôringsregimer og stell for at grisen skal trives, vokse og utvikle seg normalt. Fôres det med feil fôr eller det kjøres med utdaterte og lave fôrkurver får kanskje ikke dagens griser i seg det de trenger av energi, proteiner, aminosyrer, vitaminer og mineraler. Slike mangler kan medføre helsemessige utfordringer, redusert tilvekst og problematisk adferd. Fôr er en av de største kostnadene i svineproduksjonen slik at optimal fôring og drift som gir høy tilvekst og lavt fôrforbruk har stor betydning for det økonomiske resultatet hos deg som svineprodusent. Riktig fôring og god drift har dessuten mye og si for klimaavtrykket hos hver enkelt produsent og svineproduksjonen generelt. 

Samarbeider med hele fôrbransjen 

Norsvin har utviklet studiekurset i samarbeid med Norgesfôr, Fiskå Mølle og Felleskjøpet slik at i kurset får du anbefalinger fra rådgivere hos alle disse firmaene. I tillegg blir det mange praktiske tips fra svineprodusenter vi besøker. Tema som vi kommer innom i studiekurset er: 

  • Økonomisk betydning av daglig tilvekst og fôrforbruk   
  • Genetisk framgang, nivå og resultater i felt, samt måling av resultater 
  • Grunnleggende behov og fordøyelse hos gris, fôr og fôring for å holde følge med genetisk utvikling og nivå   
  • Grisen i et bærekraftperspektiv, klimaavtrykk og faktorer som påvirker dette 
  • Ulike fôrtyper, fôrkvalitet og fôringsprinsipper    
  • Fôring av smågris både i dietida og smågrisperioden – fôringsanbefalinger og viktige faktorer for å lykkes 
  • Påvirkning av blanding, gruppestørrelser, eteplasser og areal 
  • Helse, bein og adferd i fôrings- og avlsperspektiv 
  • Fôring av slaktegris – fôringsanbefalinger og viktige faktorer for å lykkes  
Filmer og artikler 

Studiekurset bygges etter samme mal som de foregående årene, og består av diskusjonsspørsmål, ca. 10 korte filmer på YouTube, og en rekke fagartikler i tre nummer av Svin og på Norsvins hjemmeside. De første kom i Svin nummer 8/23 og vi avslutter i første nummer på nyåret. 

Dra i gang studieringer 

Studiekurset er primært tenkt til bruk i studieringer i lokal- eller fylkeslag i Norsvin, men kan også brukes til studier på egenhånd. Studieringer i lagsapparatet er svært viktige for både det faglige og sosiale miljøet blant dere svineprodusenter. En faglig diskusjon og en kaffekopp gjør godt for de fleste. Studiekurset har tre studieenheter, og kan gjennomføres på flere måter.

Vi oppfordrer dere til å planlegge og dra i gang studieringer i vinter. Kurssiden med alt innhold lanseres rett over nyttår, følg med her på norsvin.no for oppdateringer!

For spørsmål om Norsvins studiekurs, kontakt:

Solveig Kongsrud, seniorrådgiver i Norsvin SA, mob: 977 07 618 , e-post

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.