Tips og råd – aggressive purker (2023)

Opplever du aggressive purker når du skal håndtere grisungene? På denne siden finner du noen anbefalinger, både i teksten og gjennom to filmer som er relevante for temaet.
Del dette innlegget:

Noen besetninger opplever TN70 purker som er aggressive og problematiske når grisungene deres håndteres og skriker – særlig i forbindelse med kastrering. Andre opplever at purkene generelt er relativt rolige i de samme situasjonene. 

TN70 er ei mer aktiv purke og ei god mor. Aggresjonen i dietida må ses i sammenheng med morsinstinkt, ofte erfarer man at de mest hissige purkene også er de beste mødrene. Men det skal ikke være slik at det er utrivelig og oppleves farlig for mennesker, å stelle og håndtere smågrisen i kullet. 

Lynne vurderes som en moderat arvelig egenskap og har derfor blitt et fokusområde i Topigs Norsvin og en egenskap det skal jobbes med videre framover. Dette arbeidet vil imidlertid ta tid fordi adferden oppleves mest på hybridpurkene og det må tilrettelegges for å få registrert data på denne egenskapen.  


Sosialisering er viktig!

Det man kan oppleve som aggresjon hos purker er i de fleste tilfeller et uttrykk for at purkene er redde, ikke stoler på røkteren og ønsker å verne ungene sine. D Et viktig tiltak for å forebygge denne typen adferd er god sosialisering av ungpurkene. Sosialiseringen må skje før purkene kommer på fødebingen for første gang, men effekten blir bedre jo tidligere man starter. Griser husker hvem som har behandlet dem godt og det er relativt enkelt å skape et positivt forhold mellom røkter og gris. Ofte ser vi at purker som er positivt håndtert og vant til å ha kontakt med røkter fra ung alder, heller ikke blir aggressive i fødebingen. 

Utfordringen i forbindelse med kastrering og annen håndtering av grisungene er størst der smågrishjørnet er plassert inn mot vegg slik at røkteren må inn i bingen til purka for å få tak i ungene. Da er det viktig å være rolig og unngå å provosere purka.


Film om sosialisering av purker fra 2016:

Opplever du aggressive purker? Tips til håndtering og sosialisering

Noen anbefalinger:

Positiv håndtering og forutsigbar oppførsel fra røkter:

  • Vær rolig, snill og forutsigbar 
  • Snakk med dyra og si fra at du kommer inn i bingen 
  • Ta på dyra når du er inne i bingen 
  • Sosialisere purkene – særlig ungpurkene 

Sosialisering

  • Målet er at røkter skal være noe positivt for purkene og at de skal bli vant til å bli berørt av røkter og ungene sine. Når du kommer inn i rommet skal de oppsøke deg. Trygge purker blir også bedre mødre.  
  • Start sosialiseringen tidlig – gjerne rett etter innkjøp eller seleksjon 
  • Sett deg eller stå rolig i bingen og la purkene komme til deg 
  • Ikke gå etter purkene – de må komme til deg 
  • La de smake, lukte på deg og bli kjent med deg 
  • Klø på og snakke med purkene som kommer til deg 
  • Når de har blitt fortrolige og litt innpåslitne kan du gå videre i prosessen 
  • Stryke purkene på ryggen og på juret slik at de blir vant til å bli tatt på før bedekning og når ungene skal suge melk 
  • Til sosialiseringsprosessen brukes 10–15 minutter om dagen i en ukes tid 

Tips for å unngå hissige purker i forbindelse med håndtering av spedgris og kastrering: 

  • Oppfør deg rolig 
  • Gi purkene grovfôr før dere starter  
  • Begynn med de roligste purkene først for å unngå unødvendig «støy» 
  • Om du må inn i bingene så respekter purkas personlige sone – ikke gå rett foran trynet 
  • Lær deg purkas signaler slik at du gjenkjenner truende adferd – unngå å provosere 
  • Steng grisungene inne i smågrishjørnet slik at de er lettere å få tak i 
  • Sorter og slipp de grisungene som ikke skal behandles inn igjen i bingen til purka 
  • Ta ungene opp og plasser dem i baljer eller traller i gangen og flytt om nødvendig ungene ut av rommet for behandling 
  • Er purka svært urolig så slipp henne ut i gangen eller steng henne fra et annet sted mens ungene samles i baljer/traller og fraktes til et annet rom. Slipp purka tilbake i bingen når ungene er samlet/fraktet bort. 
  • Det er lurt å være to personer når en tar opp og samler grisungene i baljer/traller – dette er spesielt viktig der smågrishjørnet er plassert inn mot vegg.  Én som tar opp ungene i smågrishjørnet og én som tar imot ungene, plasserer dem i baljen/trallen og evt. transporterer dem til et annet rom.  

Kontakt oss:

Solveig Kongsrud, Seniorrådgiver, E-post, mob: 977 07 618

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.