Search

Meny

Norsvinskolen

Norsvinskolen har som mål å øke lønnsomheten og dyrevelferden i landets mange grisehus, og skape gode holdninger gjennom faglig skolering. Kursene våre er viktige sosiale møtepunkt som samler grisebønder fra hele landet. Bli med på kurs du også!

Bli Cand. Pig med Norsvinskolen

Visste du at du kan bli Cand.Pig med Norsvinskolen? Norsvinskolen tilbyr hvert år kurs innen smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse. Etter å ha fullført disse tre kursene, får du kursbevis og kan smykke deg med tittelen Cand.Pig. Under kan du lese mer om Cand.Pig-kursene.

Smågriskurs
Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne. Om du jobber som avløser, rådgiver eller er erfaren på gris er det alltid noe nytt du kan tilegne deg.
Les mer
Slaktegriskurs
Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne. Om du jobber som avløser, rådgiver eller er erfaren på gris er det alltid noe nytt du kan tilegne deg.
Les mer
Driftledelse
Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne. Om du jobber som avløser, rådgiver eller er erfaren på gris er det alltid noe nytt du kan tilegne deg.
Les mer

I tillegg til Cand.Pig – kursene tilbyr vi inseminasjonskurs og ulike fordypningskurs innen utvalgte tema. Vi arrangerer også foredrag og kortere kurs online gjennom Norsvinskolen Webinar. Tema for våre webinarer varierer, vi har blant annet vært innom tema som ventilasjon i grisehuset, jerntilskudd, leddbetennelse hos spedgris med mer. Norsvinskolen Webinar arrangeres i Teams.

Kursoversikt

Dato Kurs Kursformat Sted Mer informasjon
8. januar 2025 Inseminasjonskurs Dagskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
4–6. februar 2025 Kurs i smågrisproduksjon Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
25–27. februar 2025 Kurs i slaktegrisproduksjon Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon

Påmelding til våre kurs gjøres via Min Side eller på epost til dyre-johan.haug@norsvin.no. 

Medlemmer i Bondelaget med forsikringer i Gjensidige kan få tilskudd til å dekke kursutgifter. Les mer om ordningen her.

Siste studiekurs fra Norsvin:

Fôring av smågris og slaktegris

Norsvin har utviklet et nytt studiekurs om fôring av smågris og slaktegris. Hovedfokus i kurset er hvordan fôringen kan optimaliseres, slik at det genetiske potensialet hos dagens rasktvoksende og fôreffektive gris utnyttes best mulig.

Studiekurset er primært tenkt til bruk i studieringer i lokal- eller fylkeslag i Norsvin, men kan også brukes til studier på egenhånd.

Gå til kurssiden
Previous
Next

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Fin ei hos @ingridvaerdal ✨🐽 Takk for at vi får de…
Hos @lovlidgard er de igang med årets siste grisin…
Om CT-scanning, griseavl og norske grisegener i ut…
Vinterens studiekurs fra Norsvin har tittelen «Sto…
Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF: I…
Hos @lillebakkengard går de fra småbinger til stor…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.