Search

Meny

Kurs i slaktegrisproduksjon

Norsvinskolen holder kurs i slaktegrisproduksjon 25. - 27. februar på Hamar. Dette er et av tre kurs du trenger for å bli «Cand Pig». Kurset er for alle som jobber i bransjen, både erfarne og uerfarne.
Del dette innlegget:

Kursdato: 25. – 27. februar 2025 

Sted: Teglgaarden, Storhamargata 42, 2317 Hamar 

Dette er et av tre kurs du trenger for å bli «Cand Pig». 

For å bli «Cand Pig» må du ha fullført kursene; smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse. Hvert kurs har varighet på tre dager. 

Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne. Om du jobber som avløser, rådgiver eller er erfaren på gris er det alltid noe nytt du kan tilegne deg. Bli med og sett ditt preg på meningsutvekslinger og diskusjoner. Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjoner under foredragene. 

Kursinnhold

Et overordnet mål med Norsvinskolens kurs i slaktegrisproduksjon er å bidra til økt kunnskap og forståelse for faktorer i drifta som er viktige for god dyrevelferd. Dette er fult forenelig med effektiv og god drift og det vil være gjennomgående i kursprogrammet.

Hovedtemaer: 

  • Forstå og utnytte slaktegrisens adferd
  • Ventilasjon og innredningssystemer til slaktegris 
  • Avl for slaktegrisegenskaper 
  • Fôring av slaktegris. Fra avvenning til slakt. Grunnleggende om ernæring. 
  • Sykdom og helse fra avvenning til slakt 
  • Økonomi og slaktestrategi i slaktegrisproduksjonen
Program slaktegrisproduksjon 2025
Priser

For medlemmer  6800,- for deltaker nr. to 5300,- (fra samme gård/foretak)
Ikke medlemmer 7950,-
Student 3800,- 

Påmelding:
Påmelding via MinSide
Påmelding via Epost

Gå til Facebook-siden for kurset

Kursoversikt Norsvinskolen

Dato Kurs Kursformat Sted Mer informasjon
8. januar 2025 Inseminasjonskurs Dagskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
4–6. februar 2025 Kurs i smågrisproduksjon Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
25–27. februar 2025 Kurs i slaktegrisproduksjon Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Godt nyttår!✨ I Norsvin holdes «hjula igang» gjenn…
Fin ei hos @ingridvaerdal ✨🐽 Takk for at vi får de…
Hos @lovlidgard er de igang med årets siste grisin…
Om CT-scanning, griseavl og norske grisegener i ut…
Vinterens studiekurs fra Norsvin har tittelen «Sto…
Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF: I…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.