Search

Meny

Program for Norsvinskolen Fagseminar 2026

Del dette innlegget:
Onsdag 18. november – UNG BONDE

17.00 - 17.45 Om SPF prosjektet i Rogaland - Hvordan gjennomføres det på den enkelte gård? v/Odd Finnesand
18.00 - 18.45 Engasjert og stolt svinebonde v/Norsvin
19.00 - 20.00 Velkomstsamling for unge bønder
20.00 Middag

Torsdag 19. november

09.00 -10.00 Vår hverdag i grisehuset som ung og fremoverlent svineprodusent (foredraget er åpent for alle)
10.30 - 11.00 Deltakerregistrering Fagseminar, kaffe og fingermat
11.00- 11.10 Velkommen ved Dyre Johan Haug, Norsvin
11.10 -11.30 Åpningsforedrag. Svinenæringas posisjon- hvordan gripe mulighetene v/ Sverre Lang-Ree, slaktegrisprodusent og styreleder i Norsvin SA
11.30 - 12.15 Regelendringer, hvordan påvirker det økonomien? v/ Norsvin
12.15 - 12.45 Hva betyr avlen for slaktegrisen.  v/ Johanna Aglen, Norsvin
12.45 - 13.45 Lunsj
13.45 - 14.05 Kan fôring påvirke beinkvalitet? v/Kathrine Lunde, Norgesfôr
14.05 - 14.30 Quality Bones-prosjektet v/ Signe Lovise Thingnes, Norsvin
14.45 -15.30 Hvordan få et godt miljø i grisehuset året rundt? v/Bjørn Åge Fjeset, Fjøssystemer AS og Geir Brede, smågrisprodusent
15.30 - 16.00 Pause
16.00 - 16.45 Hvordan legge grunnlaget for en frisk og lønnsom smågris v/ veterinær Syver Kyllingstad og fôrrådgiver Borghild Njærheim Barstad, FKRA
16.50 - 17.30 Slik gjør vi det, v/kombinertprodusenter Arne og Tone Krog. Nr 1. Ingris årsstatistikk på purker
17.30 - 18.15 Framtidens grisehus. I-mekbransjen v/Felleskjøpet, Fjøssystemer og Reime. Korte innlegg før debatt med salen
19.30 Festmiddag med utdeling av priser

Fredag 20. november

09.00 - 09.45 Vedlikehold av gulv, overflatebehandling v/ Leif Erik Sele, Gulv&Tak
10.00 - 10.45 Erfaring med nytt grisehus, store FT30-binger med gummimatter.  v/ svineprodusent Harald Bøhnsdalen
10.45 - 11.00 Pause
11.00 - 11.45 Optimalisering av våtfôringsanlegg v/Johan Torgersen og  Per Arne Nesjan, Fiskå
12.00 - 12.45 Slik oppnår vi gode resultater v/slaktegrisprodusent Anne Grete Bleken. Nr 1. på Ingris årsstatistikk på slaktegris
13.00 - 13.45 Sensorteknologi, inspeksjon i fôrsilo, brannforebyggende, egenkontroll av brannvarsling v/Elotec
13.45 Lunsj og hjemreise

Tilbake til Fagseminarets infoside

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.