Search

Meny

Norsvinskolen med fagseminar og samling for unge bønder

Siste uka i november samlet Norsvinskolen over 150 deltagere til todagers fagseminar. Nytt av året var et eget opplegg for unge bønder dagen før, som vi tør påstå at var en suksess!
Del dette innlegget:

Skrevet av: Dyre Johan Haug, seniorrådgiver i Norsvin og rektor på Norsvinskolen

Fagseminaret fant sted på Scandic Oslo Airport Hotel på Gardermoen. Det var et allsidig program, med foredrag innenfor emner som helse, fôring, eksteriør og griseløftet, samt praktiske foredrag fra svineprodusenter.

Samling for unge bønder

Vi «tjuvstartet» på ettermiddagen dagen før, tirsdag 28. november, med samling for unge bønder, en samling med 38 deltagere, noe vi er veldig godt fornøyd med. 

Første foredrag var av Egil Chr. Hoen, nestleder i Norges Bondelag. Han var utfordret på å snakke om viktigheten med det å stå sammen og være organisert i Bondelaget, og hva Bondelaget gjør for svineprodusenten. 

Neste foredrag var fra organisasjonsavdelingen i Norsvin. Her fikk også styreleder Per Inge Egeland litt tid til å snakke om viktigheten av å engasjere seg i lokallagene i Norsvin. 

Etterpå så åpnet vi opp for spørsmål og kommentarer, og det var veldig bra diskusjoner. Vi avsluttet dagen med litt sosialt opplegg. Klokken 20 var det felles middag i restauranten.

Vi startet opp onsdag med et motivasjonsforedrag av Christina Stenberg Sagen, som er ung bonde og har drevet svineproduksjon i ca. to år. Dette var et veldig bra og engasjerende foredrag.

Olav Eik-Nes holdt et foredrag om ei «framoverlent næring» med gode muligheter. 

Fagseminar for 150

Onsdag var det klart for selve fagseminaret. Her deltok over 150 deltakere. Åpningsforedraget ble holdt av avlssjef i Norsvin, Torunn Aasmunstad: «Hvordan vi avler framtidens gris». 

Ellers var det gode foredrag som skapte et godt engasjement. Vi avsluttet det faglige kl. 18.00, og gikk til festmiddag kl. 19.30, hvor stemningen var god.

Dag to ble avsluttet med lunsj kl. 13.00

Fullstendig program finner du her.

Vi fikk mange gode tilbakemeldinger på årets opplegg, både når det gjaldt samling for unge bønder og selve fagseminaret, noe som motiverer til å lage seminar i 2024 også! 

Takk til alle som bidro i gjennomføringen disse dagene, og ikke minst takk til alle deltagere!

AVL: Avlssjef i Norsvin, Torunn Aasmunstad om «Hvordan vi avler framtidens gris». 

HELSE: Eli Maria Stenklev, spesialveterinær i Nortura.

FOLKSOMT: Fra salen på Scandic Oslo Airport.

REKTOR: Norsvinskole-rektor Dyre Johan Haug.

UNGE BØNDER: En blid gjeng i trappa! Deltagere på årets “ung bonde” -samling.

INGRIS-VINNERE MARKERT: Jon Leif Eikaas, Magnus og Christina Stenberg og Hanne og Olav Vold (Foto: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

Alle foto: Morten Knudsen/Norsvin

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Friday, 26-Apr-24 00:41:45 PDT. The current time is Saturday, 27-Apr-24 03:42:51 PDT.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.