Norsvinskolen: Oppdatert kurskalender

Norsvinskolens kalender er oppdatert med nye kursdatoer! Det blir kurs i eierinseminasjon, driftsledelse og slaktegrisproduksjon i løpet av de neste månedene.
Del dette innlegget:

Norsvinskolens kalender er oppdatert med nye kursdatoer! Det blir kurs i eierinseminasjon, driftsledelse og slaktegrisproduksjon i løpet av de neste månedene.

Norsvinskolen har som mål å øke lønnsomheten og dyrevelferden i landets mange grisehus, og skape gode holdninger gjennom faglig skolering. Kursene våre er viktige sosiale møtepunkt som samler grisebønder fra hele landet. Bli med på kurs du også! Se kursoversikten under for planlagte kurs.

Kursoversikt

Dato Kurs Kursformat Sted Mer informasjon
6. desember Inseminasjonskurs Endagskurs Hamar Les mer om kurset her
7. - 9. februar Driftsledelse Tredagerskurs Hamar Les mer om kurset her
28. februar - 2. mars Slaktegrisproduksjon Tredagerskurs Trøndelag Les mer om kurset her
7. - 9. mars Driftsledelse Tredagerskurs Rogaland Les mer om kurset her

Det vil bli satt opp flere kurs videre utover i 2023 (følg med her på hjemmesiden for datoer!).

Påmelding til våre kurs gjøres via Min Side eller på epost til dyre-johan.haug@norsvin.no. 

Medlemmer i Bondelaget med forsikringer i Gjensidige kan få tilskudd til å dekke kursutgifter. Les mer om ordningen her.

Norsvinskolen

Norsvinskolen tilbyr hvert år kurs innen driftsledelse, smågris- og slaktegrisproduksjon. Vi tilbyr også inseminasjonskurs, ulike fordypningskurs og webinarer. 

Se også https://norsvin.no/norsvinskolen/ for mer informasjon.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.