Search

Meny

Program for kurs i smågrisproduksjon (Hamar)

Del dette innlegget:
Tirsdag 20. oktober

09.45 - 10.00 Oppmøte, kaffe/te
10.00 - 10.30 Åpning og presentasjon v/Rektor Dyre Johan Haug, Norsvin
10.30- 11.15 Forstå og utnytt grisens adferd og signaler v/Solveig Kongsrud, seniorrådgiver i Norsvin
11.30- 12.15 Grisens behov til temperatur, termoregulering v/Solveig Kongsrud, seniorrådgiver i Norsvin
12.15- 13.15 Lunsj
13.15- 14.00 Innredning til bedekking og drektighet v/May Helen Gryte, Fjøssystemer AS
14.15- 15.00 Innredning i fødeavdeling, diende spegris og smågris v/May Helen Gryte, Fjøssystemer AS
15.00- 15.15 Kaffepause, m/kake
15.15- 16.00 May Helen Gryte fortsetter...
16.15- 17.00 Ingris, et verktøy i smågrisproduksjonen. Registrering og resultatberegning v/Dyre Johan Haug, Norsvin
19.00 Middag på hotellet
20.30 Bowling for den som vil være med

Onsdag 21. oktober

08.30 - 09.15 Avlsmessig utvikling og påvirkning på smågrisproduksjon v/Johanna Aglen, Norsvin
09.30 - 10.15 Hvordan ta del i avlsframgangen, verdien av gode livdyr v/Johanna Aglen, Norsvin
10.30 - 11.15 Fruktbarghet hos purke, brunst og bedekkingsrutiner v/Maria Stenklev, HT Svin veterinær i Nortura
11.30 - 12.15 Maria fortsetter...
12.15 - 13.15 Lunsj
13.15 - 14.00 Forebyggende helsearbeid, avvenning og stell av smågris v/Maria Stenklev, HT Svin veterinær i Nortura
14.15 - 15.00 Maria fortsetter…
15.15- 16.00 Maria fortsetter…
16.15 - 17.00 Maria fortsetter…
19.00 -  Middag på hotellet

Torsdag 22. oktober

08.30 - 09.15 Fôring av purker og smågris v/Kathrine Lunde og Hilde Austlid, Norgesfôr
09.30 - 10.15 Norgesfôr fortsetter...
10.30 - 11.15 Norgesfôr fortsetter...
11.30 - 12.15 Norgesfôr fortsetter...
12.15 - 13.15 Lunsj
13.15 - 14.00 Slik gjør vi det, v/Solveig Slåtten og Lars Hulleberg, kombinertprodusent fra Ringsaker
14.15 - 15.00 Slik gjør vi det fortsetter...

Tilbake til kurssiden

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.