Search

Meny

Jordbruksforhandlingene 2026: Avtale på plass – hva betyr det for svin?

Det er nå inngått jordbruksavtale mellom staten og jordbruket, med en ramme på om lag 3,7 mrd. kroner. Avtalen legger opp til at jordbruket samlet skal nå inntektsnivå på linje med øvrige grupper innen 2027, men prioriteringene er tydelig rettet mot storfe, sau og grovfôrbasert produksjon.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Bondebladet

Det er nå inngått jordbruksavtale mellom staten og jordbruket, med en ramme på om lag 3,7 mrd. kroner. Avtalen legger opp til at jordbruket samlet skal nå inntektsnivå på linje med øvrige grupper innen 2027, men prioriteringene er tydelig rettet mot storfe, sau og grovfôrbasert produksjon.

For svin betyr dette at det ikke ligger inne noen tydelig særskilt satsing, og lønnsomheten må tas ut gjennom markedet og avlsfremgang.

Korn og kraftfôr: fortsatt moderat utslag

Økte målpriser på korn trekker opp inntekten i planteproduksjon, men gir også noe økte kraftfôrkostnader.  

Kort oppsummert:

↗ høyere kornpris gir noe økte fôrkostnader

→ fortsatt relativt begrenset utslag totalt

Velferdsordninger: en tydelig forbedring

Avtalen innebærer en klar forbedring, med viktige grep for rekruttering og unge produsenter

  • 5% opp i satser per dyr og på maks utbetaling per foretak
  • Samordning fjernes ved svangerskap og fødsel

Investeringer: fortsatt bred tilnærming

Investeringsvirkemidlene videreføres uten klare føringer for svin spesifikt. Potten økes med 100 millioner kr til 1,4 mrd.

Vurdering: ✔ fortsatt muligheter for tilskudd til fornying ifm SPF omlegging og eller dyrevelferdstiltak i grisehus

Samlet vurdering

Avtalen er et steg opp fra statens tilbud. Samtidig er hovedbildet for svin i stor grad uendret.

For svinenæringa betyr avtalen:

✔ bedre velferdsordning ved svangerskap og fødsel
✔ grunnlag for inntektsutvikling gjennom marked
✖ økte fôrkostnader trekker i motsatt retning, men har kun marginal betydning.
✖ lite målrettet investeringer for svin
⚠ nytt potensielt kostnads- og regelverkspress gjennom gjødselforskriften

Viktig framover: varslet krav om tak på gjødsellager

I tillegg til jordbruksavtalen ligger det et tydelig signal fra staten om nye krav til dekke på lager for svinegjødsel.

Dette kravet var tidligere foreslått i gjødselbruksforskriften, men ble midlertidig stanset etter aktivt arbeid og høringsinnspill fra Norsvin. Bakgrunnen var at det manglet gode vurderinger av kostnader opp mot klimaeffekt for ulike løsninger.

Nå har staten fått gjennomført slike beregninger, og signalet er at kravet likevel kan komme tilbake. Det legges opp til et generelt krav om dekke, der produsentene kan velge mellom tett dekke (tak/duk) eller porøse løsninger som lecakuler eller kuttet halm. Uansett hvilket tiltak kan få betydelige kostnader for næringa. Forslaget skal på høring, og det vil være støtteordninger tilgjengelig. Fra Norsvins side er vi tydelige på at tiltakene må være faglig godt begrunnet, økonomisk forsvarlige og praktisk gjennomførbare – og her vil høringsrunden bli viktig.

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.