Jordbrukets krav – I dag presenterte Norges Bondelag alene jordbrukets krav etter at faglaga ikke kom ikke til enighet. Det er første gang i historien. Staten har valgt å gå videre i forhandlinger med Bondelaget på bakgrunn av felles enighet om forutsetningene og grunnlagsmateriale. Rammen på årets krav er på 6,9 mrd. kroner, hvorav kostnadsdekning er 1,1 mrd. kroner og kompensasjon for tapte inntekter i 2021-2023 er 888 mill. Kroner. Kravet vil gi en samlet inntektsvekst på 171.300 kr per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.
Virkning for grisen:
Sammenlignet med tidligere år er grisen løftet litt i årets krav og flere punkter er gjenkjennbare etter innspillsrunden Norsvin hadde med Bondelaget tidligere i vinter. Bondelaget foreslår uendret kornpris og dermed uendret sats på prisnedskriving av fôrråvarer til kraftfôr, i tillegg til videreføring av ordningen med nedskriving av importerte karbohydratråvarer. Dermed vil det ikke bli en økning i kraftfôrpris som følge av Bondelagets krav.
Investeringsmidler – Norsvin har i løpet av 2022 jobbet aktivt ovenfor beslutningstakere med å formidle behovet for investeringsmidler til gris. Arbeidet ser ut til å ha gitt resultater. Fremdeles prioriteres overgang fra båsfjøs til løsdrift høyest, men i årets krav står det i tillegg til den eksisterende prioriteringen av dyrevelferd at “særlig bør hus til gris prioriteres”. Kravet åpner også for at eksisterende svineprodusenter kan utvide opp til konsesjonsgrensa og svin i Nord-Norge prioriteres med mulighet for investeringsmidler til nye grisehus. Maksimal prosentsats økes til 50 prosent og øvre grense for tilskudd økes til 5 mill. kroner.
Velferdsordninger – Det kreves en generell styrkning av velferdsordninger. Bondelaget krever en økning på rammen til velferdsordninger på 436,3 mill. kr. Velferdsordninger oppsummert:
Avløsning ved ferie og fritid – Økning i satsene på 7,5 prosent. På avlspurker utgjør det 114 kr. Per avlspurke og per slaktegris 4 kr. Taket for avløsertilskuddet foreslås heves med 53 420 kroner per foretak til 150 000 kroner per foretak. Sistnevnte er helt i tråd med vårt eget krav.
Teknisk justering av avløsertilskudd til satellitt – Dette var med i kravet i fjor, men ikke omtalt i Bondelagets krav i år.
Avløsning ved sjukdom m.m. Dagens sats på 2 100 kr/dag økes med 500 kroner til 2 600 kr/dag.
Rekrutteringstilskudd 50 000 kroner x fødsler/adopsjoner/omsorgsovertakinger i landbruket.
Sjukepengeordningen 38,1 mill. kroner til ordningen i 2024.
Tidligpensjon – satsene økes med 10 prosent, fra 105 200 kroner til 115 720 kroner for enbrukerpensjon, og fra 168 320 kroner til 185 150 kroner for tobrukerpensjon.
Landbruksdirektoratets samla prognose for velferdsordningene 2024 er på 1 658 948 000 kroner. Økt bevilgningsbehov ved Norges Bondelags krav (dvs. utover Landbruksdirektoratets prognoser) er da på 436,3 mill.kr.
Husdyrtilskudd – det foreslås uendrede satser på husdyrtilskudd
Villsvin – Bondelaget foreslår at det settes av 2 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen mot villsvin i 2024. I tillegg forutsettes 2 mill. kroner finansiert over Klima og miljødepartementets budsjett.
Dyrevelferdstilskudd – Jordbruket krever i år som i fjor, et flatt dyrevelferdstilskudd på 5 000 kroner per dyrehold for deltakelse og etterlevelse av dyrevelferdsprogrammer.
Distriktstilskudd kjøtt – Bondelaget krever 1 kr per kg kjøtt for sone 4 og sone 5 (Nordland og Troms) satsene foreslås da til henholdsvis 6,6 og 7,5 kr per kg kjøtt.
Fraktordning på slakt, korn og kraftfôr – Bondelaget krever at frakttilskuddet for slaktedyr økes med 50 mill. Kroner fra 170 mill. kroner til 220 mill. kroner. På frakt av korn fra overskuddsområder til produksjonsanlegg i underskuddsområder foreslås det en økning på 25 mill. kr. Mellomfraktordningen bidrar til at kraftfôrråvarer har lik pris i hele landet. Stedsfrakt-tilskuddsordningen for kraftfôr foreslås økt med 15 mill. kr.
Tilskudd til utjamning av inseminasjonsreiser – er et målrettet tilskudd for å sikre likt tilbud av avlsmateriale over hele landet. Midlene brukes for å utjevne varierende kostnader ved sæddistribusjon. Det foreslås at posten økes med 500 000 kr. til Norsvin.
Grunnlagsmateriale
En del av grunnlagsmaterialet er referansebruksberegningene. Referansebrukene gir grunnlag for å vurdere effektene av virkemiddelbruken innenfor jordbruket for ulike bruksgrupper, distrikter og produksjoner. Bak hvert enkelt referansebruk er det flere jordbruksbedrifter. På svin har vi nå kun ett referansebruk. Dette er et kombinasjonsbruk med korn. Referansebruket bærer preg av lavere avskrivninger og rentekostnader sett i forhold til hva det koster å investere i svinenæringen. Spørsmålet er om dette er gode nok tall for å være representative for svinenæringa når det skal beregnes utslag av virkemiddelbruken i jordbruket. Norsvin mener at antall regnskap/brukere bak referansebruket må endres slik at man får et representativt utvalg av bønder. Separate referansebruk som skiller smågrisproduksjon og ren slaktegrisproduksjon, hadde vært hensiktsmessig for svinenæringen.
