Lønnsomheten i å løfte slaktevektene  

2025 er spådd et bra år for markedsbalanse av svinekjøtt, men det fordrer at slaktevektene økes framover. Gjør vi ikke dette vil totalmarkedet for norsk svinekjøtt ha underdekning og det blir økt behov for import.
Del dette innlegget:

 
I 2024 var det 80 kg slaktevekt som gjaldt, nå er det 85 kg. Lønnsomheten i å løfte slaktevekta så mye kan tilsvare hele 40 kr per slaktegris i økt dekningsbidrag. 
 
Den anbefalte slaktevekta er 85 kg. For at du som produsent vil følge den anbefalte slaktevekta må du vite at dette er den slaktevekta som gir det høyeste dekningsbidraget. Da kan vi betrygge deg med at det er det! Men da må en rekke forutsetninger være på plass. En viktig forutsetning med å løfte slaktevekta uten at det totale dekningsbidraget på innsettet reduseres, er at du ikke vil få flere slaktegriser over maks vektgrense, som nå er 95 kg.  Samme gjelder puljetillegget. Hvis du gir slipp på puljetillegget og heller velger å levere færre griser per levering faller dekningsbidraget mer enn hva økt slaktevekt gir av økt dekningsbidrag.  

Tyngre slaktevekter medfører lavere kjøttprosent, typisk faller den med 0,15% per kg økt slaktevekt. Med 30 øre trekk per kjøtt%, gir dette 4 øre dårligere kg-pris for hver ekstra kg slaktevekt. Likevel blir slakteutbyttet høyere selv med lavere pris per kg. En 85 kg-gris med 59,85% kjøtt er 34 kr mer verdt enn en 84 kg-gris med 60% kjøtt.  
 
Økt fôrforbruk følger med økt slaktevekt. En tommelfingerregel er at fôrforbruket per kg levendevekt-tilvekst øker med 0,015 for hver kg økt slaktevekt. Men dette varierer mellom besetninger. Vi antar f eks at en slaktegris med slaktevekt 84 kilo og fôrforbruk på 2,70 per kg tilvekst, vil ha et fôrforbruk på 2,715 per kg tilvekst når slaktevekta øker til 85 kg. Dette resulterer i 5,3 flere fôrenheter forbrukt ved 85 kilo slaktevekt. Med en fôrpris på 4,77 kr blir det en økt fôrkostnad på 25,6 kr hvis grisen slaktes på 85 kg i stedet for 84 kg. 
 
Differanse på 8 kr – Trekker vi fra økt fôrkostnad med det økte slakteutbytte på 34 kr får vi en marginalverdi på 8 kr med å løfte slaktevekta 1 kg. DB per gris blir altså 8 kr høyere. Så løfter du deg fra 80 kg til 85 kg, kan du teoretisk sett løfte DB per gris med 40 kr. På 2100 griser blir det 84 000 kr i økt DB på et år.   

Hvis man klarer å unngå særlig reduksjon i kjøtt-% og har bedre fôrforbruk eller lavere fôrpris enn normen er utbyttet av å løfte slaktevekta enda større.   
 

Hovedbilde: Ricardofoto.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.