Royalty på avlspurker og avlssæd innføres fra 1. juli 2025

Norsvin blitt enige med Nortura og de uavhengige slakteriene om å innføre en royalty på omsatte avlspurker (Norsvin landsvin og TN70).
Del dette innlegget:

Effektivitetsutviklingen i norsk svineproduksjon fører til at salget av sæddoser i det norske markedet reduseres, noe som utfordrer finansieringen av Norsvins virksomhet. Samtidig har Norsvins eiere et ønske om at Norsvin skal bidra ytterligere innen fag og næringspolitisk virksomhet. For å bidra til å opprettholde og videreutvikle den faglige virksomheten, med blant annet utvikling av kurs og veiledningsmateriell, lønnsomhetsberegninger og arbeid innen dyrehelse og dyrevelferd, har Norsvin blitt enige med Nortura og de uavhengige slakteriene om å innføre en royalty på omsatte avlspurker (Norsvin landsvin og TN70). Denne innføres fra 1. juli 2025 og blir kr 80,- + mva per omsatt avlspurke. 

Bruksbesetninger som egenrekrutterer purker blir fra 1. juli 2025 belastet en økt avgift kr 110,- + mva per dose for seminproduktene Norsvin Landsvin og Z-linje, slik at disse besetningene også bidrar tilsvarende til finansiering av Norsvins aktiviteter.

I tillegg til sædsalg og den nye royaltyen, bidrar også eksport av livdyr og semin fra Norge i økende grad til finansiering av Norsvins virksomhet.

Ingris-resultatene for 2024 viser at effektivitetsutviklingen i norsk svineproduksjon fortsetter og det er også forventning om en videre framgang. Fra 2023 til 2024 økte antall beregna avvente smågriser per årspurke med hele 0,7 smågriser, slik at gjennomsnittet nå ligger på 30,7 beregna avvente per årspurke. Ingris-statistikken viser at godt avlsarbeid sammen med faglig utvikling og god dyrehelse gir svært gode resultater.

Det har vært en stor økning i satsningen på avlsarbeid, forskning og utvikling de senere årene, som har bidratt sterkt til den store effektivitetsutviklingen. Denne økte satsningen er finansiert fra det internasjonale markedet (Topigs Norsvin).

Redusert SPF-tillegg på avlspurker

Samtidig er det besluttet å redusere SPF-tillegget på omsatte SPF avlspurker fra 20 % til 10 %. Dette med bakgrunn i økonomiske beregninger for lønnsomhet med SPF-produksjon med dagens forutsetninger. 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.