Search

Meny

Ingris årsstatistikk: For første gang over 30 avvente per årspurke

Den positive utviklingen i norske svinebesetninger fortsetter, og Ingris-tallene for 2024 viser at det beregnede antallet avvente smågris per årspurke for første gang er over 30 – nærmere bestemt 30,6.
Del dette innlegget:
Sterk framgang hos purkene
  • Avvente per årspurke har økt fra 29,9 til 30,6.
  • Flere levendefødte per kull (15,4), og lavere dødelighet i dieperioden bidrar til økningen.
  • Tomdager per kull går ned til 14,8 dager.
  • Topp 25 % av besetningene oppnår 33,5 avvente per årspurke, og topp 10 når hele 36.
  • Dette viser et stort potensial for økt produktivitet gjennom målrettet arbeid med helse, drift og fôring.
Smågris med bedre tilvekst
  • Daglig tilvekst har økt til 625 gram, og fôrforbruket har gått ned til 1,63 FEn/kg tilvekst.
  • SPF-besetninger skiller seg ut med nesten 50 gram høyere tilvekst sammenlignet med konvensjonelle besetninger. 
  • Dødeligheten i tilvekstperioden har gått ned, og fôreffektiviteten forbedres ytterligere.
  • Toppbesetningene når hele 701 gram daglig tilvekst med lavere fôrforbruk (1,54 FEn/kg).

Merk: Andelen smågris med registrert tilvekst i Ingris er fortsatt lav, noe som gir noe usikkerhet i disse tallene.

Slaktegris: tilbakegang i tilvekst
  • Etter fremgang i 2023, viser 2024 en nedgang i daglig tilvekst til 1116 gram, tilbake på 2022-nivå.
  • Fôrforbruket har økt til 2,71 FEn/kg tilvekst, og fôrdagene er nå 80 i snitt.
  • Dødelighet går ned fra 1,4 til 1,2 prosent.
  • De beste besetningene viser hva som er mulig: Topp 10 oppnår 1310 gram daglig tilvekst og 2,55 FEn/kg fôrforbruk. Dette viser at det fortsatt er et stort potensial for å oppnå gode resultater hos grisen ved optimalisering av blant annet drift og helse.
Oppsummert
  • 2024 har vært et rekordår for purker, med forbedringer også i smågrisproduksjonen.
  • Resultatene for slaktegris viser behov for økt fokus på tilvekst og fôreffektivitet.
  • Ingris-statistikken viser stor variasjon mellom besetninger – og hva som er mulig å oppnå for de som ligger i tet.

Figur: Utvikling antall levendefødte, avvente og dødelighet  de siste fem årene.

Les mer om Ingris-resultatene i de neste utgavene av Fagbladet Svin – blant annet flere produsentreportasjer fra Ingris-toppen!

Se hele årsstatistikken (Animalia.no)
Presse? Se saken i vårt nyhetsrom

Se også:

De beste besetningene i Ingris 2024
Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.