Ta opp driftsstatus ved nyttår

Del dette innlegget:

Skal du få en oversikt over det økonomiske resultatet i besetningen din, er det viktig at du har tatt opp en nøyaktig status over dyra ved nyttår.

Hvert år oppgir Norsvin hva vi anbefaler som statusverdier. Verdiene er utarbeidet i samarbeid med fagpersoner i slakteriene. Leser du videre vil du finne de anbefalte verdiene pr. 31.12.2021
Et hjelpeskjema i excel til statusopptegnelsen finner du her: Hjelpeskjema – Statusverdier 

For de som er med på hele smågris- og slaktegrisdelen av Ingris, vil det være relativt enkelt å finne verdien i status. Disse delene av Ingris vil også kreve eksakt status når det gjelder antall dyr og vekter. I tabellen nedenfor finnes Norsvins anbefalte verdier for 31.12.21, når verdien for besetningen skal regnes ut. Verdiene for drektighetsdager, liv- og levendevekt ligger som faste verdier i Ingris, og benyttes her til å beregne hva som faktisk er produsert i perioden. I forhold til de tallene som ligger faste i Ingris har vi valgt å justere verdiene. 

Prinsippet bak Norsvins statusvurderinger er reell verdi for små- og slaktegris, og en avveining mellom slakte- og avlsverdi for purker, råner og ubedekte ungpurker. I den oppgitte verdien for avlspurker og bedekte ungpurker, inngår ikke verdien på drektighet, siden denne beregnes separat ut i fra antall drektighetsdager.

Dyregruppe/verdienhetKr, per 31.12.21
Drektighetsdag60
Verdi per liv, spe-, små- & slaktegris 610
Verdi per kg levendevekt for spe-, små- & slaktegris 16
Råner3030
Avlspurke3960
Bedekt ungpurke 4710
Ubedekt ungpurke 4270

*Ut fra tabellen vil en slaktegris på 120 kg være verdt (kr 610 + 120 kg*16 kr/kg) = kr 2530  

For de som ikke er med på hele Ingris har vi laget et hjelpeskjema ved statusopptegnelse. Som du ser, er det her mer detaljert inndeling etter vekt for smågris og slaktegris enn hva som benyttes i skatteregnskapet.  

Et driftsregnskap gir deg altså oversikt over resultatet fra hele garden, med mulighet for oppspalting på de forskjellige driftsgrenene. Er du kombinertprodusent og ønsker å dele lønnsomhetsvurderingene i svineproduksjonen opp i smågrisproduksjon og slaktegrisproduksjon, vil du ofte få et problem med driftsgreinsanalysa. Her måtte du evt. «selge» smågris til slaktegrisproduksjonen og fordele fôret mellom dyra. En slik fordeling gjøres enklest via Ingris. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.