EU: Se mot norsk svineproduksjon!

Mange blir svært overrasket over at norske griser bare har halve ­klimaavtrykket til det griser har i mange andre land. Men det lar seg relativt lett forklare.
Del dette innlegget:

Eli Johannne Gjerlaug Enger, forsker i Norsvin

Norske griser er verdens mest fôreffektive og de spiser et fôr som ikke har fortrengt skog. Internasjonalt er avskoging et stort problem, og i mange andre land har fôret dobbelt så store klimagass­utslipp, samt at fôret ikke er lokalt produsert. Bygg er kanskje den kornsorten som er aller best tilpasset norsk klima, den produseres med svært lave klimagassutslipp, og er samtidig det aller beste grisene vet. Det er et mål at alle norske fôrråvarer skal være kortreiste.

Eli Gjerlaug Enger er forsker i Norsvin, og jobber med avl for kjøtt­kvalitet, klimagassberegninger og human ernæring.

Norske griser har god helse og er avlet i et bærekraftig avlsprogram. Internasjonale statistikker viser at norske husdyr har lavest antibiotika forbruk, sammenlignet med alle andre land som er med i undersøkelsen. God helse gir lav dødelighet som igjen bidrar til lave klima­gassutslipp.

Vi har nå allerede forklart 50 % lavere klimagassutslipp for norskprodusert svinekjøtt, sammenlignet med for eksempel et stort svineland som Spania.

Men det er flere fordeler med å ha gris i Norge. Vi har nemlig et klima som gir den norske grisen mange fordeler. Så lenge vi har grisene inne, kan vi ha et behagelig klima for grisene både sommer og vinter. Kalde gjødsellagre gir mindre utslipp av metan og lystgass, som er de klimagassene som kommer fra husdyrgjødsla.

Norske fjøs har tett gulv på liggeplassen til grisene, dette er unikt for skandinavisk dyrehold. Det gir mulighet for å gi diverse rotematerialer for lek, samt strø å ligge på for grisene. Dette er viktig for god dyrevelferd, men nå viser det seg også å ha en klimaeffekt, ved at det blir mindre gasser fra gjødsla når det er lite areal med gjødsel i fjøset, og denne fjernes ofte.

God gjødselhåndtering på Norske svinegårder gjør at gjødsla kan utnyttes til ny planteproduksjon, og husdyrgjødsel gir et rikt jordliv og karbonbinding. I varme land vil ikke husdyrgjødsla kunne utnyttes på samme måte. Er klimaet for varmt oksideres humusen fra jordsmonnet, og husdyrgjødsel gir ikke karbonbinding, og dersom nitrogenet ikke bindes til jorda og gir ny plantevekst blir klimagassene betydelig større.

Dette gjør at norske griser har mindre enn halvparten av de klimagassutslippene vi finner i mange internasjonale land for svineproduksjon. Ikke alle land kan oppnå det vi har fått til i norsk svinenæring, men vi ønsker å være en grønn lunge med dyr som har høy helse og sunn genetikk, og disse eksporterer Norsvin allerede til svært mange land i verden.

EU har satt som mål å kutte klimagasser fra husdyrproduksjon, samt å halvere antibiotika forbruket i løpet av få år. Begge deler kan oppnås dersom de tar lærdom av norsk svinhold. Men da må det skapes bedre balanse mellom ressursgrunnlag, produksjon og forbruk. Det må sikres bedre dyrevelferd, og man må slutte transportere dyr med ulik dyrehelse på kryss og tvers av hele Europa. Det må lønne seg med god dyrevelferd og friske dyr, og fôrråvarer må være bærekraftig produsert!

Fakta/klimagassutslipp

Estimerte klimagassutslipp er 2,34 kg CO2 ekv. per kg slakt for Norsk gris.

Resultatene tilsier 3,30 kg CO2 ekv. per kg spiselig kjøtt og 1,74 kg CO2 ekv. per 100 g protein. Dette inkluderer også klimagassutslipp for transport frem til butikk, samt emballasje. 

Kilde: The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production – ScienceDirect

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.