Eli Johanne Gjerlaug Enger er forsker med PhD i Norsvin. I denne artikkelen kommenterer hun bærekraftsartikkel nr. 2 for de nye nordiske kostholdsrådene (NNR), som Norsvin mener er så faglig svak, at det er helt nødvendig å si tydelig ifra.
Norsvin mener bærekraftsartikkel nr. 2 for de nye nordiske kostholdsrådene (NNR) har flere vesentlige svakheter. Artikkelforfatterne har blant annet brukt klimagasstall for svinekjøtt som er fire ganger høyere enn det som gjelder for norsk svineproduksjon.
Skrevet av: Eli Johanne Gjerlaug Enger,forsker (PhD) i Norsvin
Helsedirektoratet er oppdragsgiver og skal på grunnlag av den informasjonen som samles inn, gi nye norske kostholdsråd. Nytt i denne prosessen er at bærekraft også skal vektlegges. Det burde i utgangspunktet være positivt.
Det norske landbruket har mange kvaliteter relatert til god bærekraft og gode tradisjoner for å produsere mat i et sirkulært kretsløp. Selve definisjonen på bærekraft er at mat (eller andre varer og tjenester) skal kunne produseres i et evighetsperspektiv.
Men mange av styrkene ved det norske (eller nordiske) landbruket er utelatt fra bærekraftsartikkelen. Artikkelen er ensidig negativ til alt husdyrhold, mens spesielt erter og bønner blir trukket frem som gode erstatninger for proteinrike matvarer. Det er ikke ett sted i artikkelen stilt spørsmål ved om erter, bønner og andre belgvekster kan dyrkes på de arealene der det i dag dyrkes husdyrfôr som gras og fôrkorn. Det at husdyr er gode ressursutnyttere for råvarer som det ikke er mulig eller ønskelig å spise, er ikke omtalt.
“Det er ikke ett sted i artikkelen stilt spørsmål ved om erter, bønner og andre belgvekster kan dyrkes på de arealene der det i dag dyrkes husdyrfôr som gras og fôrkorn”.
For få forhold rundt bærekraft er vurdert. Forhold som er tatt med er beslag av landareal, klimagassutslipp, vannforbruk og forurensing av fosfor og nitrogen. Disse forholdene er forsøkt håndtert i en metode for planetens tålegrense, kalt «planetary boundaries». Metoden er viet stor oppmerksomhet, men den er ikke forklart og har heller ikke noen god vitenskapelig forankring.
I artikkelen er det utelukkende brukt globale tall for alle produksjoner. Dersom den i stedet hadde brukt norske klimatall for gris, ville disse vist at svinekjøtt er en matvare med lavt klimaavtrykk. I Norge har vi verdens mest fôreffektive gris. Den spiser et klimavennlig fôr, og gjødsla blir godt utnyttet. Landarealet som svineproduksjonen legger beslag på er også feil i artikkelen. Vannforbruk er både feil og ikke relevant, da vann ikke er en knapphetsfaktor i Norge, og fordi fôrkorn jo uansett bare får vann fra naturlig nedbør.
Artikkelen har en svært snever bruk av kilder. Særlig når det gjelder «Gjennomsnittlig miljøpåvirkning per kg matvare». Her er det gjennomgående kun brukt én kilde (Poore, J., & Nemecek, T., 2018). Denne litteraturen er basert på et globalt gjennomsnitt, men opererer likevel med doble verdier av tallene FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) bruker.
Norsk og nordisk landbruk har for mange av disse parameterne bare halve nivået av FAO, og feilen som oppstår ved å bruke den litteraturen blir derfor svært stor. For eksempel kan vi i Norsvin, som kjenner norsk svineproduksjon godt, vise til at norsk gris er beregnet til å ha 3,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt, mens FAO og bærekraftsartikkelen bruker henholdsvis 6 og 12,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt som et globalt gjennomsnitt. Det er fire ganger for høyt for norsk landbruk!
“Norsvin kan vise til at norsk gris er beregnet til å ha 3,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt, mens FAO og bærekraftsartikkelen bruker henholdsvis 6 og 12,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt som et globalt gjennomsnitt. Det er fire ganger for høyt for norsk landbruk!”
I flere nordiske land er selvforsyningsgraden høy for animalske produkter og lav for plantebaserte produkter, og dette er en naturlig tilpasning til et kjølig klima. I artikkelen blir det hevdet at det er bedre å spise mat som har lavt fotavtrykk i et bærekraftperspektiv, enn å utnytte nasjonale ressurser. Det er en svært snever definisjon av bærekraft, bare med klimagasser vektlagt. Norsvin har stilt spørsmål til artikkelforfatterne om ny kunnskap relatert til utslipp ved transport av ferske og vannrike matvarer er tatt med. Artikkelen er også skrevet helt uten å ta i betraktning utfordringer i matberedskap knyttet til krig eller pandemier, selv om vi står midt oppe i disse utfordringene. Fôrkorn er kanskje den aller viktigste kilden til matberedskap vi har i Norge, ved at det kan være menneskemat i krisetider. Dette er ikke hensyntatt. Matsikkerhet nevnes ikke med ett ord. Ei heller at det internasjonale matmarkedet er mer turbulent.
I Norge finnes det antagelig ikke én bonde som ikke ønsker husdyrgjødsel på sine åkere. Samtlige gårdbrukere vet at husdyrgjødsel gir matjorda bedre egenskaper for matproduksjon, nettopp fordi denne jorda har høyere humusinnhold. Dette er en av de beste måtene å binde karbon i jord på under nordiske forhold, og det er åpenbart et godt klimatiltak. Mange steder i verden er husdyrgjødsla kun en kilde til forurensning, men i Norge er vi sikret en god håndtering av husdyrgjødsel som en følge av støtteordninger, regelverk og relativt små landbruksenheter. Ikke et sted er husdyrgjødsel omtalt som kilde til karbonlagring, plantenæring eller økt matjordkvalitet i bærekraftsartikkelen.
De tre siste bærekraftsartiklene er nettopp lagt ut på høring, men Norsvin mener at forfatterne har begynt i feil ende. Det ville være bedre å begynne med kunnskap om norsk og nordisk landbruk, for deretter å gi råd om et bærekraftig kosthold basert på dette.
Vi regner med at det kommer et massivt motsvar fra ulike aktører som jobber med matproduksjon og matsikkerhet, og vi håper at Helsedirektoratet tar seg tid til å lytte til dette. Det trengs dialog, og prosessen trenger mer kompetanse (både innen jordbruk, havbruk og husdyrproduksjon), bredere utplukk av litteratur, bedre vitenskapelig metode, bedre forankring i nasjonale forhold og en bredere vurdering av bærekraft.
Poore, J., & Nemecek, T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 360(6392), 987-992
Se også: Klima og bærekraft (Norsvin)
Norsvins film om grisen og klima:
