Fra svinn til svin

Den norske juleribba er et fantastisk produkt. Grisen reduserer til og med matsvinnet.
Del dette innlegget:

“Ja eller nei til juleribba” var tema i NRKs Dagsnytt 18 22. desember.

Se programmet her: Dagsnytt 18 (NRK) – innslag nr. 7

Kronikk skrevet av: Gyda Gaarder Tøraasen, veterinær og organisasjonssjef i Norsvin

(publisert på NRK Ytring 19. des)

Det er mye man skal lære på veterinærstudiet. Dessverre er ikke sirkulærøkonomi og kunnskap om fôrkvalitet en prioritert del. 

I kronikken fra Linas Hauge på NRK Ytring er det et godt budskap: Kast mindre mat. 

Utenom det, er det noen påstander i innlegget «fra svin til svinn» som må ryddes opp i. 

Hauge skriver at grisen konkurrerer med oss mennesker om mat. Grisen kunne nok konkurrert med nordmenn om maten, men for norsk gris er det helt motsatt. 

Norske griser spiser nesten 80 prosent norsk fôr, der ca 10 prosent av grisens fôr er restprodukter fra næringsmiddelindustrien som ellers ville blitt kastet. Eksempler er restprodukter av korn fra ølbrygging, myse fra meierier samt feilprodusert brød, chips og sjokolade.

Norske griser spiser nesten 80 prosent norsk fôr. Ca. 10 prosent av grisens fôr er restprodukter fra næringsmiddelindustrien

Til og med storparten av importdelen i fôret er restprodukter fra sukkerindustri og rapsoljeproduksjonNorsvin arbeider også for å bli kvitt soyaen i grisens kraftfôr, den utgjør nå bare fire prosent. 

Resten av det grisen spiser, rundt 70 prosent, er norsk fôrkorn. Og det er ikke fordi vi ønsker å dyrke fôrkorn til dyra, men rett og slett fordi det er fôrkorn vi i stor grad har klimatiske forhold for å dyrke i Norge. 

Jeg kommer fra en korngård der vi i flere år har forsøkt å produsere hvete til menneskemat, men gang på gang har vi erfart at kvaliteten blir for dårlig på grunn av regn. Da blir kornet som skulle blitt mat nedklassifisert til fôrkorn. 

Hva skulle vi gjort med dette hvis vi ikke brukte det som fôr til grisen? Vi kunne justert ned kvalitetsgrensene for hva som er matkorn, men svært få vil spise slikt korn. Da er det bedre at det går i grisen, slik at den kan nyttiggjøre kornet til å bli proteinrik mat av høy kvalitet. 

Og til dere som lurer: Jorda på gården egner seg ikke særlig godt til poteter, gulrøtter eller andre grønnsaker heller.

Hauge skriver også at du og jeg ikke hadde valgt å leve slik som grisen. Dette er menneskeliggjøring av grisen. Jeg mener at en fremtidig veterinær, i likhet med andre fagpersoner, bør vite at vurdering av dyrevelferd er vitenskap, basert på målbare indikatorer og forskning. Grisens velferd skal ikke vurderes ut fra hva du, jeg eller mannen i gata mener er best. 

Når det er sagt skal grisene ha det bra. Norske bønder jobber hver dag for å sørge for dette, men det er selvfølgelig alltid rom for forbedringer. En gris som går ute får lettere oppfylt sine naturlige adferdsbehov. 

Dette er mulig å få til inne også, men dyrevelferd er så mye mer enn det. En engasjert veterinærstudent burde vite at god dyrevelferd er mye mer nyansert enn at en gris «får leve et liv under åpen himmel». 

God dyrevelferd er mye mer nyansert enn at en gris «får leve et liv under åpen himmel»

Det høres idyllisk ut, men i Norge er det flere måneder med vinter, og gris som går ute er mer utsatt for smittsomme sykdommer, som den dødelige sjukdommen afrikansk svinepest som nå er i Sverige.

Man skal ha respekt for den maten man spiser, og alle bør tenke på hvordan de kan kaste mindre mat. Heldigvis er grisen en god bidragsyter til nettopp å redusere matsvinnet.

Norsk svinekjøtt er et fantastisk produkt, som blir til av de restvarene som ellers ville blitt kastet. 

Det kan jo være en hyggelig tanke når du nyter juleribba.

Hovedbilde: Gyda Gaarder Tøraasen (Foto: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

En versjon av denne saken er også tilgjengelig i vårt nyhetsrom (med bildefiler): Fra svinn til svin: Norsk gris bidrar til å redusere matsvinnet

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.