“Ja eller nei til juleribba” var tema i NRKs Dagsnytt 18 22. desember.
Se programmet her: Dagsnytt 18 (NRK) – innslag nr. 7
Kronikk skrevet av: Gyda Gaarder Tøraasen, veterinær og organisasjonssjef i Norsvin
(publisert på NRK Ytring 19. des)
Det er mye man skal lære på veterinærstudiet. Dessverre er ikke sirkulærøkonomi og kunnskap om fôrkvalitet en prioritert del.
I kronikken fra Linas Hauge på NRK Ytring er det et godt budskap: Kast mindre mat.
Utenom det, er det noen påstander i innlegget «fra svin til svinn» som må ryddes opp i.
Hauge skriver at grisen konkurrerer med oss mennesker om mat. Grisen kunne nok konkurrert med nordmenn om maten, men for norsk gris er det helt motsatt.
Norske griser spiser nesten 80 prosent norsk fôr, der ca 10 prosent av grisens fôr er restprodukter fra næringsmiddelindustrien som ellers ville blitt kastet. Eksempler er restprodukter av korn fra ølbrygging, myse fra meierier samt feilprodusert brød, chips og sjokolade.
Norske griser spiser nesten 80 prosent norsk fôr. Ca. 10 prosent av grisens fôr er restprodukter fra næringsmiddelindustrien
Til og med storparten av importdelen i fôret er restprodukter fra sukkerindustri og rapsoljeproduksjon. Norsvin arbeider også for å bli kvitt soyaen i grisens kraftfôr, den utgjør nå bare fire prosent.
Resten av det grisen spiser, rundt 70 prosent, er norsk fôrkorn. Og det er ikke fordi vi ønsker å dyrke fôrkorn til dyra, men rett og slett fordi det er fôrkorn vi i stor grad har klimatiske forhold for å dyrke i Norge.
Jeg kommer fra en korngård der vi i flere år har forsøkt å produsere hvete til menneskemat, men gang på gang har vi erfart at kvaliteten blir for dårlig på grunn av regn. Da blir kornet som skulle blitt mat nedklassifisert til fôrkorn.
Hva skulle vi gjort med dette hvis vi ikke brukte det som fôr til grisen? Vi kunne justert ned kvalitetsgrensene for hva som er matkorn, men svært få vil spise slikt korn. Da er det bedre at det går i grisen, slik at den kan nyttiggjøre kornet til å bli proteinrik mat av høy kvalitet.
Og til dere som lurer: Jorda på gården egner seg ikke særlig godt til poteter, gulrøtter eller andre grønnsaker heller.
Hauge skriver også at du og jeg ikke hadde valgt å leve slik som grisen. Dette er menneskeliggjøring av grisen. Jeg mener at en fremtidig veterinær, i likhet med andre fagpersoner, bør vite at vurdering av dyrevelferd er vitenskap, basert på målbare indikatorer og forskning. Grisens velferd skal ikke vurderes ut fra hva du, jeg eller mannen i gata mener er best.
Når det er sagt skal grisene ha det bra. Norske bønder jobber hver dag for å sørge for dette, men det er selvfølgelig alltid rom for forbedringer. En gris som går ute får lettere oppfylt sine naturlige adferdsbehov.
Dette er mulig å få til inne også, men dyrevelferd er så mye mer enn det. En engasjert veterinærstudent burde vite at god dyrevelferd er mye mer nyansert enn at en gris «får leve et liv under åpen himmel».
God dyrevelferd er mye mer nyansert enn at en gris «får leve et liv under åpen himmel»
Det høres idyllisk ut, men i Norge er det flere måneder med vinter, og gris som går ute er mer utsatt for smittsomme sykdommer, som den dødelige sjukdommen afrikansk svinepest som nå er i Sverige.
Man skal ha respekt for den maten man spiser, og alle bør tenke på hvordan de kan kaste mindre mat. Heldigvis er grisen en god bidragsyter til nettopp å redusere matsvinnet.
Norsk svinekjøtt er et fantastisk produkt, som blir til av de restvarene som ellers ville blitt kastet.
Det kan jo være en hyggelig tanke når du nyter juleribba.
Hovedbilde: Gyda Gaarder Tøraasen (Foto: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin).
En versjon av denne saken er også tilgjengelig i vårt nyhetsrom (med bildefiler): Fra svinn til svin: Norsk gris bidrar til å redusere matsvinnet
