Nytt studiekurs: Stolt Svinebonde

Årets studiekurs er nå tilgjengelig! Under navnet "Stolt Svinebonde - Med kunnskap og framtidstro" sikter årets kurs på å øke kunnskap om egen næring og bygge stolthet både av eget arbeid og som medeier i Norsvin - et av verdens største genetikkselskap.
Del dette innlegget:

Les forordet til årets studiehefte her:

Norske svineprodusenter har svært mye å være stolte av og vi trenger at flere er med på å fortelle om Norsvin, norsk gris og næringa vår. Sammen skal vi bli enda bedre på å snakke om, og fortelle gode historier rundt dette. Og historiene blir best når dere som går i fjøset hver dag forteller de. Forbrukerne ønsker å vite mer, og gjennom aktiv deling av kunnskap skapes tillit til jobben dere gjør som matprodusenter – Verdens viktigste jobb, spør du meg.

Mange kjenner kanskje på at det er vanskelig å dele informasjon om næringa, av ulike årsaker. Men det er ikke bare i sosiale medier og i avisa at kunnskap deles. Kunnskap deles også i møter med andre mennesker. Og vi håper at dere gjennom dette studiekurset har tilegnet dere enda mer kunnskap og kan fortelle gode historier om hva svinenæringa i Norge står for.

Det er mange måter å være grise-ambassadør på og du må fylle rollen på en måte du er komfortabel med. Et bidrag er alt fra en tilfeldig prat med folk i et selskap eller på butikken, til å like positive innlegg som andre har skrevet på sosiale medier, legge ut saker selv på nettet eller dele andres, ta imot besøk i grisehuset, engasjere seg som tillitsvalgt og kanskje aktivt kontakte politikere og media. I studiekurset vil du få tips som vi håper vil inspirere deg.

Målet med studiekurset er at svineprodusenter og andre som er tilknytta næringa skal komme sammen, diskutere og i fellesskap få ny og oppdatert kunnskap om norsk gris, svineproduksjon og det å være en ambassadør for egen næring. Det er viktig at vi står sammen, løfter hodet og er stolte grisebønder.

Studiekurset består av både dette studieheftet og en rekke korte filmer. Kurset er primært tenkt til bruk i studieringer i lokal- eller fylkeslag i Norsvin, men kan også brukes til studier på egenhånd. Studieringer i lagsapparatet er svært viktig for både det faglige og sosiale miljøet blant svineprodusentene. En faglig diskusjon og en kaffekopp gjør godt for de fleste.

Studiekurset har tre studieenheter, og gjennomføringen kan gjøres på mange måter. For mange vil det passe best å møtes tre ganger, enten fysisk eller digitalt, og gjennomgå en studieenhet på hver samling. Noen steder vil det passe bra med et felles oppstartmøte i fylkeslaget som følges opp med et par samlinger i de enkelte studieringene. Enkelte steder møtes produsenter en helg der de går igjennom hele kursopplegget på en gang. Her er det bare å bruke fantasien og gjennomføre kurset slik det passer best.

Lykke til med kurset!

Olav Eik-Nes
Administrerende direktør i Norsvin SA

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.