«Et lite jordskjelv» var betegnelsen avlsforsker Dan Olsen brukte om omleggingen, og siktet til de store innvirkningene omleggingen fikk på avlsverdiene i landsvin- og duroc-populasjonene.
Påvirker seleksjonen i kjernen
For det er i renavlspopulasjonene at endringene er merkbare på kort sikt. Her selekteres det dyr etter avls- og seleksjonsverdier, og med så mange endringer på en gang fikk det til dels store utslag for enkeltdyr. Et dyr som dagen før omleggingen hadde høy avlsverdi, kunne dagen etter ha gått betydelig ned i avlsverdi.
Vi har intervjuet avlsforsker Maja Winther Iversen i Norsvin og spurt henne om hva omleggingen innebærer for svineprodusenten.
MED PÅ ENDRINGER: Tre av de som har vært involvert i endringene fra Norsvins side; Torunn Aasmundstad, avlssjef, Maja Winther Iversen og Dan Olsen, begge avlsforskere (Foto: Norsvin).
Hvilke endringer er gjort?
– Det er i hovedsak tre store endringer som er gjennomført, forteller avlsforsker i Norsvin Maja Winther Iversen. For det første så har vi forbedret avlsverdiberegningen for egenskaper knyttet til tilvekst og fôrforbruk. Beregningen er også endret og egenskapsdefinisjonene forbedret for smågris- og slaktegrisoverlevelse. En annen stor endring er at vi har gjort forbedringer i hvordan vi bruker genotypeinformasjon i avlsverdiberegningene. I tillegg til disse tre, er det gjennomført andre mindre endringer. Det er justert på vektleggingen av egenskaper i avlsmålene for landsvin og duroc, blant annet når det gjelder variasjon i fôropptak (duroc), og det er lagt til nye egenskaper for tilvekst.
Endringen for tilvekst og fôrforbruk er blant de større endringene, kan du si litt mer om hva det innebærer?
– Teamet av avlsforskere i Norsvin og Topigs Norsvin har jobbet med disse endringene i lang tid. Det er innført en ny standardisering av tilvekst og fôrforbruk, som nå blir felles for alle rasene i Topigs Norsvin-systemet. Framover benyttes tilvekstdata fra tre tilvekstperioder: Tidlig tilvekst (gram per dag fra 0 til 40 kilo), slaktegristilvekst (gram per dag fra 40 til 120 kilo) og total tilvekst (gram per dag fra 0 til 120 kilo). Alle data hentes fra renavlspopulasjonene. I praksis betyr det at vi fra nå av trenger at foredlingsbesetningene registrerer grisenes vekt inn i slaktegrisavdelingen, slik at vi bedre kan skille tidlig og sein tilvekst. Denne nye standardiseringen gjør også at vi tar i bruk tilvekst- og fôrforbruksdata fra de to Delta-stasjonene (Delta Norge og Delta Canada) på en bedre måte.
JUSTERING AV EGENSKAPER: For duroc økes vektleggingen på egenskapsgruppen fôrforbruk i avlsmålet.
For noen egenskaper er vektleggingen i avlsmålet justert?
– Ja, vi har justert noe på vektleggingen av enkeltegenskaper, med en dreining mot fôrforbruk, tilvekst og overlevelse, og gjort noen endringer for eksteriøregenskaper, blant annet basert på tilbakemeldinger fra teamet i Topigs Norsvin som jobber med eksteriør. Justeringene er gjort med bakgrunn i framtidige behov og krav til genetikken. For landsvin vil vi for eksempel ikke lenger ha økning i totalfødte, men vi vil ha framgang på antall avvente og dermed redusere antall dødfødte og spedgristap i dieperioden. For duroc øker vi «trykket» på fôrforbruk, og reduserer vektleggingen litt på tilvekst.
FIGUR: Kakediagrammene viser hvor mye vekt som er tillagt hver egenskapsgruppe i avslmålet for landsvin og duroc. Egenskapsgruppene inneholder egenskaper som tilhører samme kategori, f.eks. inneholder produksjonsgruppen egenskaper som tilvekst og fôrforbruk, og robusthetsgruppen inkluderer blant annet eksteriør og overlevelse. Hvor mye vekt én egenskapsgruppe får er ikke avhengig av antall egenskaper i gruppen, men hvor viktig den egenskapsgruppen er relativt sett for hver rase.
Forbedringer i bruk av genotypeinformasjon, kan du si litt om hva det innebærer?
– Vi har tatt i bruk en mer effektiv metode for å utnytte genotyper, og kan dermed regne genomiske avlsverdier for alle genotypede dyr. Denne metoden åpner også opp for slektskap mellom raser slik at det for eksempel tas hensyn til at Z-line og L-line har noen gener til felles, som farge på skinnet. Den nye metoden gir oss muligheten til å integrere genotyper og data fra krysningsdyr i avlsprogrammet på en mer effektiv måte i fremtiden.
Hvordan vil oppdateringen påvirke avlsverdier og rangeringen av renrasedyr?
– Oppdateringen vil ha stor innvirkning på avlsverdiene, med gjennomsnittlige endringer som varierer fra omtrent -13 avlsverdipoeng i D- og L-linjen til nesten -4 avlsverdipoeng for Z-linjen. Det mest dramatiske er at grisene vil omrangere seg; sammenhengen (korrelasjonen) mellom gammel og ny avlsverdi er så lav som 0.49 for duroc og 0.55 for landsvin.
Hva er fordelen med alle disse endringene?
– Den største fordelen er at vi forventer enda større avlsframgang framover, som følge av alle forbedringene i avlsverdiberegningene. Mange av endringene er et resultat av ønsker og arbeid vi har hatt pågående i mange år. Dermed er dette et stort steg framover og gjør at vi kan utvikle avlsmaterialet videre på en enda mer effektiv måte. Det gjelder både i avlen for mordyret, hybridpurka, og slaktegrisen.
Hva er en avlsverdi?
-
En avlsverdi er en tallfesting av verdien av et dyrs gener. Den sier noe om hvor godt vi forventer at avkommet presterer for en gitt egenskap.
-
Ett dyr kan ha avlsverdier for mange forskjellige egenskaper. Per i dag beregner vi avlsverdier for bortimot 100 egenskaper
Hva er et avlsmål?
-
Et avlsmål angir retningen i avlsarbeidet.
-
Avlsmålet spesifiserer hvilke egenskaper som skal utvikles gjennom avl, og hvor mye hver egenskap skal vektlegges.
