Vinnere kåret: Dette er årets beste avlsbesetninger

Avlsbesetningene har en sentral rolle i det norske avlsarbeidet på gris. Her presenterer vi besetningene som oppnådde de aller beste resultatene i året som er gått.
Del dette innlegget:

De siste årene er det skjedd store omlegginger i avlsbesetningssystemet, med konvertering til SPF (spesifikk patogenfri) -produksjon. Dette gir innvirkning på oppgjøret for enkelte besetninger.

Avlsbesetningene driver sin foredlings- eller formeringsbesetning ut fra ulike rammebetingelser, men med samme målet for øyet: å skape et best mulig avlsmateriale. Begge raser; landsvin og duroc, kan vise til en formidabel avlsframgang for viktige egenskaper på relativt få år. Formeringsbesetningene produserer supereffektive og høytytende TN70 purker som resulterer i svært gode resultater for bruksbesetningene.  

Offentliggjort på avlsbesetningsmøtet

Årets resultater ble offentliggjort på avlsbesetningsmøtet, arrangert 14. – 15. november på Hamar.

Besetningene på toppen av oppgjørslistene har gjennom sitt avlsarbeid levert topp resultater gjennom oppgjørsåret. De legger lista og viser hvor gode resultater det er mulig å oppnå. Det er de tre høyest rangerte besetningene for hver rase eller rasekrysning som offentliggjøres. 

Beste landsvin foredlingsbesetning

1. plass: Monika Bratland og Cato Aarsland, Varhaug, Rogaland

2. plass: Maria Folkvord, Lund Gård, Stange, Innlandet

3. plass: Njølstad Gris ved Jan og Hilde Bjorland, Hå, Rogaland

Beste landsvinbesetning: Monika Bratland og Cato Aarsland.

Fra 2016 overtok Monica og Cato som eiere og drivere av besetningen. Det første de gjorde var å legge om til SPF, som en av de første foredlingsbesetningene i landet. Det er Monika som står for den daglige drifta i fjøset, imens Cato står for det administrative. Besetningen er i 2024 også jubilant, med 25 år å se tilbake på som avlsbesetning.

Beste duroc foredlingsbesetning

1. plass: Helga og Hans Ole Erikstein, Bø, Telemark

2. plass: Raymond Himberg, Sandefjord, Vestfold

3. plass: Ole og Christina Eggum, Nes, Akershus

Best med duroc: Besetningen til Hans Ole Erikstein troner øverst blant durocavlerne.

Helga og Hans Ole Erikstein har drevet durocbesetning siden 2019. I tilleg til den viktige produksjonen av testråner til Delta Norge, er det de siste årene også eksportert mye duroc fra Skoe gård til kunder i internasjonale markeder.

Beste formeringsbesetning

Av avlsbesetningene med ansvar for hybridavlen, formeringsbesetningene, var det rangert 28 besetninger i årets oppgjør. Dette er de tre beste besetningene:

1. plass: Harald og Trine Oseberg, Tønsberg, Vestfold

2. plass: Anita Tråstad og Kjell Erik Galde, Skjåk, Innlandet

3. plass: Jon Arne Sesseng, Selbu, Trøndelag

Best på hybridavl: Trine og Harald Oseberg mottok pris som beste formeringsbesetning.

Beste landsvinråne

Avlsstatuetten henger høyt blant foredlingsbesetningene, og gis til den rånen som har den beste gjennomsnittlige avlsverdien over tre måneder i oppgjørsåret. Det er kun råner som har minst fem sønner testet på Norsvin Delta og minst 50 unggrismålte avkom i felt som kvalifiserer til statuetten.

Årets vinner landsvin: Rånen Glup fra Bø Gard ved Rebekka og Jakob Bø, Randaberg, Rogaland

Avlsstatuett landsvin: Rebekka Bø mottok avlsstatuetten for beste landsvinråne.

Beste durocråne

For duroc var det særdeles jevnt, her skilte det bare 0,7 poeng mellom råne nr. 1 og 2. 

Årets vinner duroc: Rånen Ylkis fra Raymond Himberg, Sandefjord, Vestfold og Telemark

Beste durocråne: Statuett for beste durocråne gikk i år til Raymond Himberg for rånen Ybarra.

Se topp 10 -lista for landsvin og duroc her: Tabell topp 10 råner

Norsvin gratulerer alle vinnerne!

25 år som formeringsbesetning

På avlsbesetningsmøtet ble det også markert 25 års-jubileer blant formeringsbesetningene. Følgende besetninger har i 2024 vært formeringsbesetning i 25 år:

Tore Rune Kummen, Solfrid Våset og Ottar Weel, Anita Tråstad og Kjell Erik Galde, Unn og Terje Tråstad, Fredrik Andrè Backe, Andreas Hemma, Svein Magne og Øyvor Åsbakk, Eskild Bang.

Mer om avlsbesetningsoppgjøret

Avlsbesetningsoppgjøret skal bidra til:​

  • God drift i besetningene
  • At protokoller for datainnsamling​ følges
  • At seleksjonen gjøres best mulig
  • Motivasjon og engasjement blant besetningene
  • At bruksbesetningene får glede av avlsframgangen som skapes​
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.