Norsvin ønsker forbedringer av dyrevelferd, men har i sine innspill lagt vekt på at nye tiltak må gi en reell forbedring av dyrevelferden og kompenseres for økonomisk. Det virker som om regjeringen har tatt dette inn over seg og har lagt frem forslag vi i stor grad kan stille oss bak, sier Gaarder Tøraasen.
Regjeringen har lagt frem en bred dyrevelferdsmelding som inkluderer landbruk og havbruk, men også kjæledyr og ville dyr.
Det har vært stor spenning knyttet til omtalen av svineproduksjon, da svinenæringen har vært mye diskutert i offentligheten de siste årene.
– Det er bra at svineprodusentene får anerkjennelse for at de er helt avhengig av markedet og at eventuelle nye tiltak ikke skal svekke konkurransekraften til norsk svineproduksjon. Vi er også glade for at god dyrehelse anses som en viktig del av god dyrevelferd og at svineprodusentene får anerkjennelse for arbeidet de har gjort på dette området, sier Gaarder Tøraasen.
Særlige tiltak for svin
Regjeringen trekker frem særlig to tiltak for svinenæringen:
- Innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.
- Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.
Norge har hatt forbud om fiksering for purker i fødebingen i over 20 år med noen få unntak.
– Det viser at norsk svineproduksjon er i front. Og allerede for to år siden vedtok styret i Norsvin å fjerne dagens unntak om fiksering i fødebingen med en overgangsperiode på 10 år for eksisterende bygg og umiddelbart ved nybygg/ombygging, sier Gaarder Tøraasen.
Hun påpeker samtidig at når purke eller smågris må behandles kan det av HMS-hensyn fortsatt være nødvendig å fiksere purka i enkelte tilfeller.
Dyrevelferd er vitenskap
Meldingen trekker frem Mattilsynets rapport fra tilsynskampanjen på svin fra 2021-2022 og skriver at det var for mange svineprodusenter som hadde regelverksbrudd.
Derfor foreslår regjeringen å videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir lettere å forstå og etterleve. Der det er skjønnsbaserte krav skriver regjeringen at de må vurderes opp mot dyrebaserte velferdsindikatorer der disse er tilgjengelige.
– Dette er en veldig god tilnærming. Dyrevelferd er vitenskap og kan måles, og bør i færrest mulig tilfeller være gjenstand for skjønnsmessige vurderinger, sier hun som veterinær. Samtidig er det viktig at svineprodusenten vet hva som skal til for å etterfølge regelverkskravene, fortsetter hun.
Utredning om areal
I meldingen står det at regjeringen ønsker å utrede hvordan areal og kvaliteten på areal kan økes og utvikles.
– Dette viser at regjeringen tar dyrevelferd som fagområde på alvor. En slik utredning vil gi mulighet til å dykke ned i den forskningen som finnes om arealets betydning for dyrevelferd. Norske griser har heldekkende liggeunderlag og skiller seg med det fra svineproduksjon i mange andre land. Forskningen er derfor ikke direkte overførbar og det er fornuftig å bruke tid og fagressurser på sette seg godt inn i dette før eventuelle nye krav til areal og arealutforming innføres, sier organisasjonssjefen.
– Areal er svært kostnadsdrivende, så det er viktig at forbedringen av velferden veies opp mot den økonomiske kostnaden økt areal gir. Det er viktig at næringa ikke får krav som svekker konkurransekraften og at svineprodusenten får forutsigbare rammebetingelser til å håndtere en eventuell omstilling, påpeker hun.
Stortingsbehandling
Nå som meldingen er lagt frem, skal den behandles i Stortinget.
– Når Stortinget skal behandle dyrevelferdsmeldinga er det viktig at Stortinget forstår at svinenæringa er en markedsorientert næring, og at markedet trolig ikke vil kompensere produsentene for økte dyrevelferdstiltak, men at kompensasjon må gjøres med andre økonomiske virkemidler. Norsvin er positive til tiltak som kan forbedre dyrevelferden, men tiltakene må kompenseres for økonomisk, avslutter hun.
Regjeringen vil:
- Utrede hvordan areal og kvaliteten på areal til svin kan økes og utvikles for fremtidens driftssystemer i svineproduksjonen.
- Innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.
- Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.
- Prioritere tilsynsvirksomhet og samarbeid med svinenæringen for å sikre etterlevelse av regelverket
- I dialog med partene i jordbruksavtalen vurdere ordninger for gris som har tilgang på uteområder.
