Registreringsfrist årsstatistikk 2025

År 2024 er historie og det er tid for statistikk, rapporter og analyser av resultater i svineproduksjonen. For at din besetning og dine data skal være med i Ingris årsstatistikk for 2024, må alt som har skjedd i 2024 være registrert innen 15.februar 2025.
Del dette innlegget:

Gode og fullstendige data fra din besetning er viktig både for deg som svineprodusent, men også som en del av viktig dokumentasjon på omfang, utvikling og resultater for svineproduksjonen i Norge. Dataene er også viktige for forskning og utvikling innen avl, helse og andre fagområder og ikke minst prognoser for produksjon av svinekjøtt framover. Dine data inngår i større statistiske beregninger og offentliggjøres aldri uten ditt samtykke.

Registreringer av alle hendelser i 2024 skal med, og det er viktig at dataene er så riktige og fullstendige som mulig for at resultatene skal bli riktige. Vær spesielt oppmerksom på følgende for å unngå feil:

Purker

  • Alle innmeldinger, utmeldinger, bedekning, grising og avvenninger i 2024 skal registreres – også for siste pulje i året.
  • Kull som er født, men ikke avvent i 2024, skal registreres som grising.

Smågris og slaktegris

  • Alle innmeldinger, salg/slakting av gris, overføringer gris mellom avdelinger, døde griser og fôrinnkjøp/fôrstatus/fôrforbruk i perioder/puljer/innsett som er avsluttet i 2024.
  • Status/periode slutt i 2024. Perioder som avsluttes 01.01.2025 eller senere vil først komme med i 2025-beregningene.
  • Registrering av døde griser – mangler her er ofte årsaken til feil. Sjekk at du har notert alle.
  • Griser inn og salg/slakt som er fordelt til feil avdeling er ofte årsak til feil i antall. 
  • Manglende eller ufullstendig registrering av fôr i enkelte perioder er ofte årsak til at perioder eller hele avdelinger må tas ut av årsstatistikken. Sjekk at du har fått med alt. 

Det foretas kvalitetskontroll av data og hele eller deler av besetninger kan ekskluderes ved mye feil og mangler. For å inngå i rangeringen av besetninger med smågris- og slaktegrisregistreringer, er forutsetningene at det registreres fôrforbruk og at det er registreringer for minst 80 prosent av årsproduksjonen. For satellitter må det være registreringer for minst tre puljer for å inngå i rangeringen. For å inngå i rangeringen av besetninger med purker og purkeringer, må det være registreringer for hele produksjonen i året.

Trenger du tips eller hjelp til registrering eller retting av feil, ta kontakt med rådgiver hos slakteri eller fôrfirma, eller Ingris brukerstøtte hos Animalia.

Ingris brukerstøtte

Tlf: 906 23 317 (alle hverdager 08-15)
E-post: brukerstotte@animalia.no

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.