Statsministeren besøkte Norsvin

I dag er statsminister Støre på besøk i Innlandet og et besøk hos Norsvin og Delta Norge stod først på planen. Biosikkerheten er svært viktig for oss, og statsministeren måtte, som alle andre, ta MRSA-test, og dusje seg inn på anlegget og iføre seg fjøsklær.
Del dette innlegget:

I dag er statsminister Støre på besøk i Innlandet og et besøk hos Norsvin og Delta Norge stod først på planen. Biosikkerheten er svært viktig for oss, og statsministeren måtte, som alle andre, ta MRSA-test, og dusje seg inn på anlegget og iføre seg fjøsklær.

Det var en oppdatert statsminister som lyttet interessert til hva administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes hadde å fortelle. Delta Norge har det siste innen teknologi, som blant annet kamerateknologi i tillegg til CT-tomografering, som blant annet gir oss viktig informasjon om grisens atferd og viktige helseparametere.

I tillegg fikk Støre høre om vår internasjonale virksomhet, og hva vår genetikk bidrar med i et globalt bærekraftsperspektiv. 5 års avlsframgang for Topigs Norsvin gir 22 kg mindre fôr brukt per slaktegris. For alle våre kunder globalt, bidrar dette til 6,6 millioner dekar spart landareal. Dette utgjør 950.000 fotballbaner.

  • SPF helsestatus
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)
  • CT-skanning av levende råner
  • Kamerateknologi
  • Utvelgelse av råner for sædproduksjon og eksport
  • Resultat av fusjon i 2014 mellom nederlandske Topigs, og den internasjonale aktiviteten til Norsvin.  
  • Med en produksjon på mer enn 1,6 millioner livpurker og over 9 millioner solgte sæddoser per år, er Topigs Norsvin en av de største svinegenetikkleverandørene på verdensmarkedet.  
  • Hvert år produseres det mer enn 100 millioner slaktegris med Topigs Norsvin-genetikk.    
  • Selskapet har et sterkt fokus på forskning og utvikling.  
  • Topigs Norsvin er til stede i mer enn 50 land med sine produkter. 
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.