Nye funksjoner i Ingris purkedel

Del dette innlegget:

Tirsdag 05. April 2022 ble det lansert nye registreringsbilder i den nye purkdelen. Her tar vi deg gjennom de nye bildene.

Purkeoversikt – Individsøk

Her kan du trykke på ikonet med forstørrelsesglass eller trykke på knappen «i» på tastaturet så kommer du automatisk til individsøket, her kan du søke på individer i besetningen eller tidligere utmeldte dyr. Snart vil man også kunne søke opp tattoo nummer.  

Funksjonalitet og tastevalg

Det å registrere data på en rasjonell og god måte er noe vi har fokus på. Det er derfor lagt opp til at man ved masseregistreringer hovedsakelig bruker tastaturet. 

  • Tabulator tasten brukes for å bevege seg bortover feltene etter som man registrerer.  
  • Enter tasten vil lagre den linjen man står på og hopper da ned til første ledige felt på linjen under.  
  • Alt knappen i kombinasjon med piltastene gjør at man kan bevege seg fritt rundt i registreringsbildet.  
  • Du kan hvor som helst i programmet trykke på «i» for å få opp individsøket. 

I hvert registreringsbilde er den øverste fanen «masseregistrering», der kan man fylle ut et felt så legges dette inn for hele lista under. 

De gamle registreringsbildene vil snart fases ut og vi oppfordrer alle brukere til å ta en titt på de nye registreringene og gi oss tilbakemelding på ting dere ønsker endret eller feil dere oppdager. Tilbakemelding gis på mail support@in-gris.no eller på tlf: Dyre Johan 977 51 725 eller Kristoffer 458 43 984 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.