Search

Ingris 2022: Imponerende nivå hos de beste 

De beste besetningene i Ingris leverer resultater på svært høyt nivå.
Del dette innlegget:

De beste besetningene i Ingris leverer resultater på svært høyt nivå. De kan vise til resultater som 36,8 beregna avvente avvente per årspurke, 714 gram daglig tilvekst og 1,42 FEn per kilo tilvekst hos smågris, slaktegris med 1303 gram tilvekst per dag og 2,39 FEn per kilo tilvekst. 

Skrevet av: Solveig Kongsrud, Norsvin 

Se også: Hele årsstatistikken for 2022 (pdf)

Se også: Ingris 2022: Fantastisk framgang og store forskjeller 

De beste med purker i 2022

Nr. 1 – purker: Hanne og Olav Vold

Beste besetning med purker i 2022 er Hanne og Olav Vold fra Ottestad i Innlandet med imponerende 36,8 beregna avvente per årspurke (tabell 1). Endelig topper de lista alene. Besetningen leverer gode resultatet år etter år og har vært på delt førsteplass to ganger før, senest i 2021 hvor de delte topp-plasseringen med Tone og Arne Krog som nå havner på andreplass. Vold har økt med 1,4 fra 35,4 fra beregna griser per årspurke siste år.

Det er imponerende at besetningene som allerede ligger på et så høyt nivå klarer å forbedre resultatene mye år for år. Stange-besetningen har i snitt 16,5 levendefødte, 0,8 dødfødte og 14,8 avvente griser per kull. Det er ti prosent tap av spedgriser i dieperioden. Vold har 2,37 kull per årspurke, grisingsprosent på 93,5 og kun 6,1 tomdager per kull.

Olav og Hanne Vold har landets beste besetning med purker, basert på Ingris-data for 2022. Foto: Norsvin.

Nr. 2 – purker: Tone og Arne Krog

Tone og Arne Krog fra Ørje i Viken er nummer to på lista med 36,1 beregna avvente per årspurke og har med dette forbedret resultatet med 0,7 avvente per årspurke fra året før. Dette er en besetning som har vært på lista over de beste besetningene de aller fleste årene hvor vi har rangert besetningene. Besetningen til Krog leverer i snitt 16,8 levendefødte, 0,7 dødfødte og 15,2 avvente griser per kull. Tapsprosenten fram til avvenning er 9,1 prosent. De har 2,34 kull per årspurke, grisingsprosenten er 94,9 og antall tomdager per kull er 7,8. 

Nummer to på lista for purke-besetninger er besetningen til Tone og Arne Krog. Her er se sammen med avløser Nazar Ferenets (bakerst). Foto: Norsvin.

Nr. 3 – purker: Oddvar Pettersen og Tone Merethe Blystad Pettersen

Tredjeplassen går til Oddvar Pettersen og Tone Merethe Blystad Pettersen fra Ilseng, Innlandet. Besetningen til Pettersen har også vært på 10 på topp lista tidligere, men aldri så høyt som i 2022. Besetningen fra Ilseng har 36,0 beregna avvente per årspurke. Kullene hos Pettersen har i gjennomsnitt 16,8 levendefødte, 0,6 dødfødte og 15,1 avvente griser. I løpet av dieperioden er det 10,4 prosent spedgristap. Grisingsprosenten er høye 97,5 og det er bare 5,8 tomdager per kull slik at det blir 2,35 kull per årspurke. 

Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette “halvferdige” grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden.  

Beste smågris-besetninger i 2022

Nr. 1 – smågris: Helene S. Helgeberg og Dan Emil Berg

Helene S. Helgeberg og Dan Emil Berg fra Grinder i Innlandet er nykommere på toppen av smågrislista (tabell 2). De er svært godt gjort av de ferske svineprodusentene.

Smågrisen til paret fra Grinder veier hele 12 kg ved avvenning og 35 kilo ved overflytting til slaktegris og vokser i snitt 714 gram per dag. Fôrforbruket er lave 1,42 FEn per kilo tilvekst. Det er 0,5 prosent dødelighet i smågrisperioden til besetningen med konvensjonell helsestatus.

Dan Egil Berg og Helene S. Helgeberg har de beste smågris-resultatene i Ingris 2022. Foto: Privat.

Nr. 2 – smågris: Håvard Ringnes

På andreplass for smågris kommer Håvard Ringnes fra Kløfta i Viken fylke. Ringnes har vært i toppen med sin smågris flere ganger før. I 2022 har Ringnes i gjennomsnitt 684 gram i daglig tilvekst, 1,42 FEn i fôrforbruk og 0,6 prosent tap i smågrisperioden på sin SPF-gris. 

Håvard Ringnes har de nest beste smågris-resultatene i Ingris 2022. Foto: Erling Mysen/Fagbladet Svin.

Nr. 3 – smågris: Einar Myki

Einar Myki fra Løten, Innlandet, med sin SPF-besetning er ny på topplista for smågris i 2022. Smågrisen hos Myki vokser i snitt 683 gram per dag, bruker 1,48 FEn fôr per kilo tilvekst og har 0,6 prosent dødelighet. 

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. 

Einar og Marianne Myki. Foto: Tore Mælumsæter/Fagbladet Svin.

Best med slaktegris i 2022

Nr. 1 – slaktegris: John Harald Johnsen

John Harald Johnsen fra Nesna i Nordland er tilbake på toppen av slaktegrislista med 763 poeng (tabell 3). Johnsen leverer supergode resultater hvert år og har vært på toppen eller i toppsjiktet hvert eneste år.

Besetningen som har SPF-status har i 2022 fantastiske 1303 gram daglig tilvekst og 2,39 FEn i fôrforbruk. Kjøttprosenten er på 61,7, dødeligheten er lave 0,4 prosent og ingen kassasjoner. Slaktegrisen til Johnsen har duroc far. 

John Harald Johnsen fra Nesna i Nordland er tilbake på toppen av slaktegrislista. Foto: Norsvin.

Nr. 2 – slaktegris: Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus

Nummer to blant slaktegrisbesetningene er Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus også disse fra Nesna i Nordland. Dette er også en besetning som har levert toppresultater og vært på lista over de beste besetningene er rekke ganger. Besetningen fikk 727 poeng med 1246 gram tilvekst per dag, fôrforbruk på 2,37 FEn og en kjøttprosent på 61,5. Besetningen 0,5 i dødelighet og ingen kassasjoner hos slaktegrisen. Grisene har SPF-helsestatus og har duroc som far. Både denne besetningen og vinnerbesetningen får smågris fra Sissel og Trond Mehus. 

Besetningen til Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus er nummer to blant slaktegrisbesetningene. Foto: Norsvin.

Nr. 3 – slaktegris: Roy Stensby

Tredjemann på lista er forårsvinneren Roy Stensby fra Stavsjø i Innlandet med 725 poeng. Stensby har SPF-gris med mye landsvin på farsiden da den kommer fra avlsbesetningen til Elisabeth og Harald Gropen. Slaktegrisen til Stensby har en daglig tilvekst på 1209 gram og fôrforbruk på 2,28 FEn. Kjøttposenten er i snitt 61,1. Det er 0,6 prosent dødelighet og 0,1 prosent kasserte hos slaktegrisen hos innlandsbesetningen. 

Nummer tre på slaktegris-lista er Roy Stensby fra Stavsjø. Foto: Tom E. Holmlund/Fagbladet Svin.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80% av besetningens årsproduksjon av slaktegris. 

Beste purkeringer 

Nr. 1 – purkering: Sommerveien Purkering

På toppen blant purkeringene i 2022 er Sommerveien Purkering med nav i Søgne i Agder (tabell 4). Det er første gangen purkeringen er på lista over de med best resultat. Sommerveien er den første purkeringen som har lagt om til SPF så det er både imponerende og moro at de klatrer helt til topps med 32,2 beregna avvente per årspurke. I Sommerveien Purkering er det i gjennomsnitt 15,4 levendefødte, 1,1 dødfødte og 13,6 avvente griser per kull. Det er 11,6 prosent tap fram til avvenning. Grisingsprosenten er 82,9, det er 9,8 tomdager per kull og 2,29 kull per årspurke i Sommerveien. Resultatet i purkeringene kommer blir til av både det som skjer i navet og alle de ulike satellittene i felleskap. 

Jon Leif Eikaas, Sommerveien Purkering. Her sammen med sønnen Lars Erik.

Foto: Tore Mælumsæter/Fagbladet Svin.

Nr. 2 – purkering: Rompa Purkering

På sølvplass er Rompa Purkering med navet i Øyer, Innlandet. Dette er en purkering som leverer svært gode resultater hvert år og har vært på toppen av lista en rekke ganger. I 2022 har de 32,1 beregna avvente griser per årspurke. Kullresultatene er 15,9 levendefødt, 1,1 dødfødte og 13,6 avvente per kull. Det er 14 prosent tap fram til avvenning, 2,26 kull per årspurke.  

Nr. 3 – purkering: Stampen Purkering/Aura Gris

Det er delt tredjeplass mellom Stampen Purkering og Aura Gris med 31,2 beregna avvente per årspurke. Stampen Purkering som har navet i Ørje er ny blant de beste purkeringene, mens Aura Gris har vært på lista og gått helt til topps mange ganger. 

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke». 

Satellitter i purkeringer 

Nr. 1 – satellitt: Christina Sagen Stenberg

Beste satellitt i purkering i 2022 er Christina Sagen Stenberg fra Ådalsbruk i Innlandet med 862 poeng. Sagen Stenberg er satellitt i Snusjara Purkering (tabell 5). Satellitten har i snitt 16,2 levendefødte, 1,6 dødfødte og 14,7 avvente per kull. Dødeligheten fram til avvenning er lave 8,9 prosent og totaldødeligheten som inkluderer de dødfødte er på 16,9 prosent. Det er første gangen besetningen er på lista med de beste satellittene. 

Nr. 2 – satellitt: Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog

Andreplassen går til Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Rogaland. De er satellitt i Nes Purkering og oppnår 839 poeng. Kullresultatene er 15,8 levendefødte, 1,2 dødfødte og 14,7 avvente griser per kull. Totaldødeligheten er 13,3 prosent inkludert dødfødte og tap i dietida på lave 7,0 prosent. Vestersjø og Dyrskog er en svært god satellitt som leverer topp-resultater hvert år. 

Nr. 3 – satellitt: Christine og Knut Alton

Nummer tre blant satellittene er Christine og Knut Alton fra Nesbyen i Viken fylke. Satellitten i Bjørke Purkering har også tidligere vært på lista med de beste besetningene. I snitt hadde satellitten fra Hallingdal 16,4 levendefødte, 0,7 dødfødte og 14,6 avvente per kull. De har 11,1 prosent tap fram til avvenning og inkludert de dødfødte er det en totaldødelighet på 14,6 prosent. 

Satellittenes resultater er en del av totalresultatet for purkeringene slik at gjennomsnittsresultatene for satellittene er som beskrevet for purkeringene. 

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng. 

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres. 

Se også: Hele årsstatistikken for 2022 (pdf)

Se også: Ingris 2022: Fantastisk framgang og store forskjeller 

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.