Search

Ingris 2022: Fantastisk framgang og store forskjeller 

God effektivitet og dyrehelse er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen. Ingris-resultatene for 2022 viser god framgang på svært mange områder.
Del dette innlegget:

God effektivitet og dyrehelse er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen. Ingris-resultatene for 2022 viser god framgang på svært mange områder. Antall beregna avvente per årspurke øker kraftig og spedgristapet reduseres. For smågris og slaktegris øker den daglige tilveksten mye, samtidig som fôrforbruket per kilo tilvekst går ned. 

Skrevet av: Solveig Kongsrud, Norsvin 

Stor økning i antall beregna avvente 

Antall beregna avvente per årspurke, som er hovednøkkeltallet for purker, øker med 0,6 til 29,5 i gjennomsnitt for alle besetninger (Tabell 1). Effektiviteten hos norske purker har utviklet seg helt fantastisk og antall beregna avvente per årspurke er nær 6 griser høyere nå enn for 10 år siden.  Økningen i antall beregna avvente skyldes både flere avvente griser per kull og flere kull per årspurke. 

Det er stor forskjell mellom besetninger med purker. De ti beste besetningene har i gjennomsnitt 35,1 beregna avvente per årspurke, den beste 25 % har 32,2 og den dårligste 1/3-delen har 24,9. Det er en forskjell på nesten sju beregna avvente per årspurke mellom den beste og den dårligste tredjedelen i Ingris i 2022. 

Redusert spedgristap 

Sist år økte både antall levendefødte og antall avvente per kull med 0,1 til henholdsvis 14,9 og 13,1 i gjennomsnitt. Spedgrisdødelighetene ble redusert med 0,2 prosentpoeng til 12,0 prosent i 2022.  Dødeligheten i dietida er redusert fra 15 til 12 prosent de siste 10 årene (Figur 1). Dette er skjedd samtidig som antall levendefødte per kull har økt med nær to griser i samme periode. Både andelen dødfødte og totaldødeligheten som inkluderer de dødfødte går ned. De 10 beste besetningene har et spedgristap på 10 prosent, mens den dårligste tredjedelen av besetningene ligger på 12,5 prosent slik at det er forskjeller mellom besetningene. 

Høyere grisingsprosent og færre tomdager 

Grisingsprosenten er den faktoren som har størst betydning for produksjonsresultatet hos purker. I 2022 steg grisingsprosenten med 0,4 prosentpoeng til 86,7 når de purkene som er solgt drektig inkluderes. Når grisingsprosenten stiger så faller som regel antall tomdager per kull. Sist år er antall tomdager per kull redusert med 0,8 til 15,1. 

Det er store forskjeller mellom besetninger når det gjelder grisingsprosent og tomdager. Topp 10-besetningene har i gjennomsnitt 93,9 i grisingsprosent, den beste 25 % av besetningene har 90,5 og den dårligste tredjedelen har 80,5. Mange svineprodusenter har dermed et stort potensial for forbedring når det gjelder grisingsprosent. Grisingsprosenten bør helst ligge på 90 eller mer. Den beste 1/3-delen av besetningene har i gjennomsnitt 10 tomdager per kull, men den dårligste tredjedelen har 27,6.  

Se også: Hele årsstatistikken for 2022 (pdf)

Se også: Ingris 2022: Imponerende nivå hos de beste

Økt tilvekst hos smågris 

Smågrisperioden er fra avvenning til salg eller overflytting til slaktegris. I 2022 er grisene i gjennomsnitt 10,6 kilo ved avvenning og 32,2 kilo når de går ut av smågrisperioden slik at inn- og utvekter dermed er tilnærmet de samme som året før. Smågrisen har en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 619 gram i 2022 (tabell 2). Dette er en økning på 21 gram per dag sammenliknet med året før. Økt daglig tilvekst gjør at antall fôrdager eller framfôringstida er redusert med to dager til 35 dager sist år.  

Det er forskjeller mellom besetninger når vi deler dem inn etter daglig tilvekst. Den beste 25 prosenten av besetningene har i gjennomsnitt 685 gram tilvekst per dag, mens den dårligste tredjedelen ikke har mer enn 542 gram per dag. Denne forskjellen i daglig tilvekst resulterer i fem dager kortere framfôringstid hos den beste gruppa. 

SPF-smågris har i gjennomsnitt en tilvekst på 657 gram per dag og smågris med konvensjonell helsestatus har i snitt 590 gram daglig tilvekst. Forskjellen er dermed 67 gram tilvekst per dag i favør SPF. I 2022 er 43 prosent av smågrisen med registreringer i tilvekstdelen av Ingris fra SPF-besetninger.  

Dødeligheten i smågrisperioden er stabilt lav på 1,0 prosent i gjennomsnitt for alle besetninger. 

Fôreffektiv smågris 

I 2022 er det en stor reduksjon i fôrforbruk på 0,05 til 1,65 FEn per kilo tilvekst hos smågris.  God fôrutnyttelse i smågrisperioden er viktig for økonomien. Det er ikke ubetydlige mengder fôr som går med til smågrisen samtidig som smågrisfôret er relativt dyrt. En forbedring på 0,05 FEn per kilo tilvekst kan synes liten, men for en gjennomsnittlig smågris med 22 kg tilvekst utgjør dette 1,1 FEn mindre fôr og ca. 6,5 kroner lavere fôrkostnader. I en besetning som produserer 2000 smågris så utgjør dette vel 13 000 kroner i reduserte fôrkostnader per år.  

Det er store forskjeller mellom besetninger når det gjelder fôrforbruk. Når vi grupperer besetningene etter tilvekst så har den beste fjerdeparten en fôreffektivitet på 1,57 FEn per kilo tilvekst, mens den dårligste 1/3-delen har 0,19 FEn høyere fôrforbruk med 1,76 FEn per kilo tilvekst. Denne forskjellen utgjør ca. 4 FEn eller 25 kroner lavere fôrkostnader per gris hos den beste gruppa. 

Smågris i SPF-besetninger har et fôrforbruk på 1,61 FEn per kilo tilvekst og dette 0,09 FEn lavere enn hos griser i besetninger med konvensjonell helsestatus. Forskjellen i favør SPF utgjør nær 2 FEn eller 12 kroner reduserte fôrkostnader per smågris. 

Det er bare ca. 12,5 prosent av smågrisen i Norge som har registreringer av dødelighet, tilvekst og fôrforbruk slik at her er det mange som har en uutnyttet mulighet til kontroll og resultatforbedring. 1

Slaktegris med god tilvekst 

Den gode trenden med økt daglig tilvekst hos slaktegris fortsetter i 2022. Sist år økte tilveksten med 29 gram per dag til 1114 gram i gjennomsnitt for alle besetninger (tabell 3). Det er store besetningsforskjeller når det gjelder daglig tilvekst. Når besetningene grupperes etter daglig tilvekst så har gruppa med de 25 prosent beste 1221 gram i snitt. Den dårligste tredjedelen av besetningene har i snitt 201 gram lavere tilvekst per dag med sine 1020 gram. Den dårligste gruppa har dermed 13 dager lengre framfôringstid enn den beste 25-prosenten. 

SPF-gris vokser svært godt og har i gjennomsnitt 1144 gram daglig tilvekst, mens konvensjonell gris har 1102 gram. Når SPF-besetningene er gruppert etter tilvekst ser vi at den beste fjerdeparten i snitt har 1239 gram tilvekst per dag. 

Redusert fôrforbruk hos slaktegris 

Lavt fôrforbruk er en av viktigste faktorene for økonomien i slaktegrisproduksjonen. God tilvekst og helse påvirker fôrforbruket positivt. Det er også stor sammenheng mellom slaktevekt og fôrforbruk slik at høye slaktevekter gjør at fôreffektiviten reduseres. I 2022 var gjennomsnittlig slaktevekt hos alle besetninger i Ingris 85,7 kg, noe som er en kilo mer enn året før. Til tross for høye og økende slaktevekter er det et forbedring i fôrforbruket på 0,02 FEn per kilo tilvekst til 2,67 FEn hos slaktegrisen i 2022 (figur 2). Når vi grupperer besetningene etter fôrforbruk er det svært store forskjeller. Den beste 25-prosenten har et fôrforbruk på 2,42 FEn per kilo tilvekst, men den dårligste 1/3-delen ligger 0,45 FEn høyere med et snitt på 2,87 FEn. For en gjennomsnitts gris med 94 kg tilvekst i slaktegrisperioden utgjør forskjellen i fôreffektivitet mellom disse gruppene nær 57 FEn eller 270 kroner i fôrkostnader per slaktegris. I en besetning med 2100 slaktegris per år utgjør forskjellen i fôrforbruk hele 567 000 kroner i fôrkostnader. 

I snitt har SPF-slaktegriser et forforbruk 2,58 FEn per kilo tilvekst. Konvensjonell slaktegris har til sammenlikning 2,70 FEn i gjennomsnittlig fôrforbruk. Forskjellen i fôrforbruk mellom de to helsestatusene er dermed på 0,12 FEn per kilo tilvekst i favør SPF. For en gjennomsnittlig slaktegris med totalt 94 kg tilvekst bruker SPF-slaktegrisen vel 11 FEn mindre som igjen utgjør ca. 54 kroner lavere fôrkostnader per gris. For en konsesjonsbesetning utgjør de reduserte fôrkostnadene 113 000 kr per år. I 2022 hadde 27,1 prosent av slaktegrisen i Ingris SPF-helsestatus. 

De store forskjellene i fôrforbruk mellom besetningsgrupper viser at mange har mye å hente på å registrere og beregne resultater for slaktegris. I 2022 var det bare 31,5 prosent av slaktegrisene som hadde registreringer i Ingris. Vet du hvordan resultatet er har du også mulighet til å sette inn målrettede tiltak for å redusere fôrforbruket eller forbedre andre deler av produksjonen.  

Stabil kjøttprosent og dødelighet 

Kjøttprosenten hos slaktegris i besetningene som er med i Ingris i 2022 var 60,5 i gjennomsnitt, noe som er det samme som året før. Dødeligheten hos slaktegris er lav med 1,5 % og dette er på samme nivå som de to foregående årene. 

Se også: Hele årsstatistikken for 2022 (pdf)

Se også: Ingris 2022: Imponerende nivå hos de beste

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.