Norsvin SA med solid overskudd i 2024 

Med et årsresultat før skatt på 12,1 millioner kroner i 2024 styrket Norsvin SA sin økonomiske posisjon. Konsernets samlede resultat endte på 39,0 millioner kroner, godt hjulpet av økt internasjonal aktivitet.
Del dette innlegget:

Sammenlignet med året før falt årsresultatet med 2,5 millioner kroner, mens driftsresultatet økte med 4,4 millioner kroner til totalt 21,6 millioner kroner. Den positive resultatutviklingen skyldes i hovedsak økt inntjening fra det internasjonale markedet, drevet av høyere salg av semin og livdyr. 

Et år med investeringer  

Ved utgangen av 2024 hadde Norsvin SA en egenkapital på 164 millioner kroner, tilsvarende 41,9 prosent av totalkapitalen. Dette innebærer en reduksjon på 3,1 prosentpoeng sammenlignet med året før, hovedsakelig grunnet fullt låneopptak til byggingen av det nye test- og innovasjonssenteret Delta Norge, som stod ferdig i 2024. 

Netto kontantstrøm for året var positiv med 13,8 millioner kroner, noe som ga en kontantbeholdning på 33,0 millioner kroner ved årsskiftet. Den positive kontantstrømmen skyldes i stor grad morselskapets resultatutvikling. Årsoverskuddet på 12,1 millioner kroner tilføres selskapets egenkapital. 

FORNØYD: Adm. dir. Olav Eik-Nes leder et Norsvin SA som nyter godt av internasjonal salgsvekst. Foto: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin.

Konsernets resultater  

Konsernregnskapet, som inkluderer Norsvin SA, Norsvin International Holding AS, Norsvin R&D AS, Aninova AS, Norsvin Barnehage AS, Norsvin Technology AS og Norsvin Invest AS, viste et årsresultat før skatt på 39,0 millioner kroner i 2024. Dette er en økning på 13,7 millioner kroner fra året før, hovedsakelig drevet av sterkere resultater i Topigs Norsvin. 

Konsernets egenkapital var ved årsskiftet 292 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 50 prosent. 

Forventet utvikling i Norge  

Norsvin SA har i dag en tilnærmet monopolsituasjon innen utvikling og distribusjon av svinegenetikk i Norge. Markedet for semin har imidlertid hatt en betydelig volumnedgang de senere årene på grunn av sterk effektivitetsvekst. Det forventes en fortsatt volumnedgang i nasjonalt seminsalg i årene som kommer. Den genetiske fremgangen har samtidig vært stor i den samme perioden og det er tatt ut høyere priser i det nasjonale markedet for å kompensere for volumnedgangen. I årene som kommer er det forventet at Norsvin SA vil bidra med ytterligere genetisk fremgang for den norske grisen.  

Internasjonal utvikling  

I 2024 ble det investert totalt 142 millioner kroner i avlsarbeid for begge raser, hvorav 97 millioner kroner (68 prosent) ble finansiert gjennom internasjonal virksomhet. Det forventes en moderat økning i de årlige investeringene fremover, med en tilsvarende økning i andelen finansiert fra det internasjonale markedet. 

Uten dette økonomiske bidraget fra internasjonal virksomhet ville det vært umulig å opprettholde et høykvalitets nasjonalt avlsarbeid på gris., et avlsarbeid som gir betydelig økt verdiskaping for den norske svinebonden.  

Tredoblet omsetning i Topigs Norsvin  

Siden Norsvin ble dannet i 1958 har selskapet utviklet seg fra å være en nasjonal distributør av semin til å bli et internasjonalt avls- og seminselskap. 

Norsvin SA selger genetikk (semin og livdyr) til Topigs Norsvin for rasene Norsvin Landsvin og TN Duroc. Salget av Landsvin-genetikk forventes å ha en stabil trend fremover, mens det forventes en betydelig økning av salg av Duroc-genetikk etter ferdigstillelsen av Delta Norge i 2024.  

Det var i 2014 at Norsvin fusjonerte den internasjonale virksomhet med nederlandske Topigs, og dannet selskapet Topigs Norsvin, som i dag er ett av verdens største innen svinegenetikk. Topigs Norsvin selger sine produkter i mer enn 50 land, og det slaktes betydelig flere griser med norsvingener utenfor Norges grenser enn her hjemme.  

Norsvin og Topigs Norsvin investerer årlig mer enn 360 millioner kroner i forskning, utvikling og innovasjon. Omsetningen i Topigs Norsvin er nå på over tre milliarder kroner; en tredobling siden fusjonen i 2014.  

Utvalgte nøkkeltall Norsvin SA/konsern 2024 vs. 2023

Tall i NOK 1000 2024 2023
Omsetning Norsvin SA (MNOK) 292 250,6
Omsetning eks internasjonal virksomhet (MNOK) 162 141,3
Resultat før skatt Norsvin SA (MNOK) 12,1 14,6
Kontanter Norsvin SA 33,0 19,2
Driftsmidler Norsvin SA 236,0 184,7
Rentebærende gjeld Norsvin SA 175,4 137,9
Resultat før skatt Norsvin konsern (MNOK) 39,0 16,2
Egenkapitalandel Norsvin konsern 50,0 % 50,0 %

Hovedbilde: Ricardofoto

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.