Munn- og klauvsjuke påvist i Ungarn og Slovakia

Tre uker etter at munn- og klauvsjuke ble påvist i et storfehold i Ungarn utenfor byen Györ, bekrefter Slovakiske veterinærmyndigheter at de har påvist munn- og klauvsjuke i tre storfebesetninger nær grensen til Ungarn.
Del dette innlegget:

MERK: Det er svært viktig at alle som er eller nylig har vært på reise i denne regionen ikke har kontakt med norske husdyrbesetninger.

UTBRUDD: Munn- og klauvsjuke er nå påvist i tre storfebesetninger i Slovakia (røde sirkler). Det er sannsynlig at disse tre tilfellene skyldes luftbåren smitte fra utbruddet i en melkebesetning utenfor Györ i Ungarn (blå sirkel). Det er til sammen nærmere 2800 storfe i de tre slovakiske besetningene som nå vil bli avlivet. I tillegg vil mottakelige arter innenfor restriksjonssonene (mørk rød farge på kartet) avlives.  

Informasjonen nedenfor er hentet fra hjemmesiden til Animalia (Munn- og klauvsjuke påvist i både Ungarn og Slovakia. Husk karenstid!)

Etter kontakt med drøvtyggere eller svin i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom sjukdom, er større aktsomhet nødvendig. Da skal det gå minimum 72 timer, kanskje opptil en uke, før man kan gå inn i kommersielt dyrehold. I slike tilfeller er den personlige hygienen enda viktigere enn vanlig. Har du vært i Ungarn eller Slovakia, så søk råd hos veterinær eller Mattilsynet.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet følger nøye med på situasjonen rundt den nye påvisningen av munn- og klauvsjuke (MKS). Ungarske myndigheter har iverksatt tiltak for å hindre smittespredning, blant annet ved å avlive alle dyr i dyreholdet hvor smitte ble påvist i tillegg til en kontaktbesetning. Restriksjonssonen strekker seg også inn i Den slovakiske republikk. Den 24. mars, omtrent en uke etter bekreftelsen av utbruddet i Ungarn ble det også påvist munn- og klauvsjuke i tre storfebesetninger i Slovakia. En av disse besetningene befinner seg inne i den opprinnelige sonen som ble opprettet etter utbruddet i Ungarn.

Husk karenstid

Hos Mattilsynet finner du informasjon om karenstid. De skriver følgende:

  • Hvis du har vært i kontakt med klovdyr (for eksempel storfe, sau, svin) eller fjørfe i utlandet, skal det gå 48 timer før du har kontakt med klovdyr eller fjørfe i Norge. Dette gjelder selv om dyra du var i kontakt med i utlandet, så ut til å være friske.
  • Du må også dusje og skifte klær før du går inn i et anlegg med dyr i Norge etter et slikt utenlandsopphold.
  • Dersom du er i kontakt med klovdyr eller fjørfe i land med alvorlige smittsomme sykdommer, bør du vente minst 72 timer før du har kontakt med klovdyr eller fjørfe i Norge. Denne regelen gjelder for alle som skal inn i anlegget ditt, både deg selv, dine ansatte og andre besøkende.

For mer informasjon om karenstid: les her: Karenstid etter utenlandsopphold | Mattilsynet

Kliniske tegn kan forveksles med blåtunge

Munn- og klauvsjuke er en liste 1-sjukdom. Den kan gi sykdom hos storfe, sau, geit, gris og andre klauvdyr. Den er ikke farlig for mennesker. Følgende kliniske tegn er typiske: blærer og sår i munnen, i klauvområdet og på jur og spener. Dyrene kan få nedsatt allmenntilstand, økt spyttsekresjon og halthet. Dødeligheten er vanligvis lav, men smitten spres svært lett, blant annet via luft.

Vi minner om at kliniske tegn ved munn- og klauvsjuke kan forveksles med tegn på blåtunge

Mer informasjon: Munn- og klauvsjuke (Veterinærinstituttet)

Se også: Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland

Det er ikke funnet smitte i Tyskland i ettertid av utbruddet der.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.