Egeland gjenvalgt som styreleder

Årsmøtet fulgte valgkomiteens innstilling og valgte Per Inge Egeland fra Rogaland som styreleder i Norsvin SA for ytterligere ett år.
Del dette innlegget:

Det ble også gjenvalg på øvrige styremedlemmer; Geir Brede og Maria Folkvord, begge for to nye år. Resterende styremedlemmer var ikke på valg.

Årsmøtet for Norsvin SA medførte ingen endringer i styresammensetningen. Styret består av: f.v.: Maria Folkvord, Per Inge Egeland (leder), Geir Brede (nestleder), Harald Bøhnsdalen, Ellen Maud Langmoen Olsen (ansattvalgt), Øystein Moen (ansattvalgt) og Silje Sødahl Graffer. Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin.

Valgkomiteen har bestått av: Håvard Knygh, Kristin Nyberg, Arne Einar Reed, Linda Johansen, Sverre Lang-Ree og Sigmund Lindtveit. 

Egeland ble valgt som styreleder med 48 stemmer og to blanke stemmer av 50 stemmeberettigede.

Det ble også gjenvalg på Geir Brede som styrets nestleder for ytterligere ett år.

Nye vararepresentanter til styret (i nummerorden) ble tilsvarende valgkomiteens innstilling: 1. Frants Eirik Kvam, 2. Anita Dahl, 3. Solfrid Revfem, 4. Jørn Gunnar Ellingsen.

Terje Bjørsvik og Tine Kristin Valstad er nye medlemmer i valgkomiteen; begge ble valgt inn for tre år. Ny leder i valgkomiteen er Arne Einar Reed (valgt for 1 år). Personlige vararepresentanter til valgkomitéen er Hege Hjerpbakk og Otte Munkeby.

Einar Myki og Nils Terkelsen ble gjenvalgt som hhv. årsmøtets ordfører og varaordfører.

Med dette fulgte årsmøtet alle valgkomiteens innstillinger.

Det ble gjenvalg også på ordfører og varaordfører. F.v.: Olav Eik-Nes (administrerende direktør i Norsvin SA), Einar Myki (ordfører) og Nils Terkelsen (varaordfører) Foto: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin.

Hovedbilde: Tom-Erik Holmlund/Fagbladet Svin

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.