Norsk svineproduksjon er fri for MRSA

For femte året på rad er det ikke gjort funn av MRSA i norske svinebesetninger, det melder Mattilsynet. Resultatet viser at Norge har lykkes med å forebygge introduksjon og etablering av bakterien som er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Ricardofoto

– Dette bygger videre på de positive resultatene fra tidligere år, og bekrefter at vi har lykkes med å hindre bakterien i å etablere seg i norsk svinehold. Dette er avgjørende for å opprettholde god dyre- og folkehelse, og å sikre trygg matproduksjon i Norge, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.

Se også: Overvåkningsprogrammet for MRSA hos norske griser i 2024 (Mattilsynet)

Se også: MRSA hos svin (Veterinærinstituttet)

Mattilsynet kartlegger årlig forekomsten av meticillinresistente stafylokokker (MRSA) hos svin i samarbeid med Veterinærinstituttet. I 2024 analyserte Veterinærinstituttet prøver fra totalt 626 svinehold, uten å gjøre funn av bakterien. Det vil si at det ikke er påvist MRSA hos svin i Norge siden 2019. Av de 626 anleggene som ble undersøkt i 2024 var det 66 avlsanlegg, 11 nav i purkeringer, 21 av de aller største smågrisproduserende anleggende og de resterende 528 var slaktegrisbesetninger. Prøvene tas ut av Mattilsynet.

Ifølge Jahr spiller næringen en avgjørende rolle i å hindre smittespredning fra mennesker til dyr gjennom gode smittevernrutiner, og ved å redusere sannsynligheten for videre spredning under dyretransport.

– Vi har de siste årene fått mer kunnskap om smitteveier og utbredelse som har gitt målrettede og effektive tiltak. Kombinert med næringens egne forebyggende tiltak får vi gode resultater.

 

I Norge bekjemper vi MRSA

MRSA er antibiotikaresistente bakterier som er utbredt i svinepopulasjonen i andre land. Som eneste land har vi i Norge nulltoleranse for MRSA i svinebesetninger. 

Griser blir ikke syke av MRSA, men oppformering og spredning av smitte vil være en alvorlig trussel for folkehelsa. Derfor er det i Norge valgt en bekjempelsesstrategi, der svinebesetninger som får påvist MRSA saneres. 

I Norge tas det jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene. 

Siden 2014 har det blitt sanert for MRSA i en rekke besetninger. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert.

Kostbar og krevende nullvisjon

– Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende for svinenæringa. Men når det nå er fem år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig, sier Elisabeth N. Nordbye, veterinær og seminsjef i Norsvin SA.

– I Norge har vi bestemt at vi ikke skal ha MRSA i svinepopulasjonen. Ikke av hensyn til grisen, som sjeldent blir syk av MRSA, men av hensyn til folkehelsa.

Elisabeth_Nordbye_NV_01142_1920

Elisabeth Nissen Nordbye, veterinær og seminsjef i Norsvin SA

 

En investering i norsk humanhelse 

Vanligvis er ikke MRSA farlig for mennesker eller dyr. Men hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det oppstå utfordringer med å behandle alvorlig syke personer. Hovedhensikten med norsk MRSA-kontroll er altså å hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner.

Ved å holde norske svinebesetninger fri fra MRSA vil man hindre at svinepopulasjonen blir et reservoar for MRSA med mulighet for smitte fra dyr til den norske befolkningen, siden MRSA ikke er en årsak til sykdom hos gris. MRSA bekjempes altså for å hindre spredning til sykehus og andre helseinstitusjoner, ikke av hensyn til grisen.  

Testing av røktere

Et viktig i MRSA-bekjempelsen er at alle som jobber i norsk svineproduksjon, og har kontakt med svineproduksjon i utlandet blir testet for MRSA.

Les mer: MRSA-testing (Norsvin)

I Norge bekjemper vi MRSA

  • MRSA er antibiotikaresistente bakterier som er utbredt i svinepopulasjonen i andre land. Som eneste land har vi i Norge nulltoleranse for MRSA i svinebesetninger. 

 

  • Griser blir ikke syke av MRSA, men oppformering og spredning av smitte vil være en alvorlig trussel for folkehelsa. Derfor er det i Norge valgt en bekjempelsesstrategi, der svinebesetninger som får påvist MRSA saneres. 

 

  • I Norge tas det jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene. Gjennom Mattilsynets overvåkningsprogram er det nå fem år siden MRSA sist ble påvist i et norsk svinehold. 

 

  • Vi har strenge smittevernrutiner ved besøk i grisehus. Det er blant annet for å hindre MRSA-smitte fra folk til gris.

 

  • Siden 2014 har det blitt sanert for MRSA i en rekke besetninger. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert.
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.