Et unikt utviklingsår ligger bak oss, og et mulighetsår er i sikte

Et av Norsvins mest begivenhetsrike år er snart lagt bak oss med åpning av den nye SPF råneteststasjonen Delta Norge som er Norsvins største byggeprosjekt noensinne med sine 4400 m2. På åpningsdagen torsdag 13. juni kom det godt over tusen besøkende fra både Norge og store deler av verden. Året 2024 var og året der alle Norsvins foredlingsbesetninger oppnådde SPF-status.
Del dette innlegget:

Et av Norsvins mest begivenhetsrike år er snart lagt bak oss med åpning av den nye SPF råneteststasjonen Delta Norge som er Norsvins største byggeprosjekt noensinne med sine 4400 m2. På åpningsdagen torsdag 13. juni kom det godt over tusen besøkende fra både Norge og store deler av verden. Året 2024 var og året der alle Norsvins foredlingsbesetninger oppnådde SPF-status. Det er en milepæl i Norsvins historie og jeg vil rette en stor takk til alle foredlingsbesetningseierne som har investert tid og penger for å bidra til en enda mer bærekraftig norsk matproduksjon og friskere gris!  Med alle disse viktige milepælene har Norsvin lagt et godt grunnlag for en videre utvikling av et verdensledende avlsselskap som skal bidra til økt verdiskaping for Norsvins eiere. Resultatene av omleggingen ser vi allerede. Rånene på Delta presterer bedre enn noen gang, de er friskere og dødeligheten har også gått ned. Den hittil beste rånen i test er en TN Duroc med en daglig tilvekst fra fødsel til 120 kg på 1005 gram! De første ferdigtesta rånene fra den nye råneteststasjonen ble eksportert til Litauen i slutten av november.  

Med det nye anlegget er Norsvin godt rustet til å betjene både det nasjonale og det internasjonale markedet. Et internasjonalt marked som øker år for år som følge av at vår genetikk presterer bedre og bedre. I tillegg har våre internasjonale kunder stor tillit til at vi fortsetter å ha stor avlsframgang. Og ikke minst har de tillit til vår svinehelse med gode og strenge krav til biosikkerhet.

Foto: Ricardofoto

Det er derfor med store forventninger vi ser fram til nytt år der vi skal «høste» av den store satsingen som er lagt ned de senere årene og som vil bidra til økt verdiskaping for norske svineprodusenter ved en enda bedre gris. 

Samtidig er det gledelig å se at svinemarkedet er i god balanse noe som bidrar til lavere omsetningsavgift og høyere utbetalingspris som vil bedre økonomien i 2025.  

Det er og gledelig å observere fra våre faglige arrangementer at det er stor interesse fra unge svineprodusenter og ungdom som ønsker å satse på svineproduksjonen. Det er derfor svært viktig at Norsvin setter trykk på og bidrar til at investeringsmidler til restaurering og nybygg blir prioritert svinenæringa for å realisere og materialisere denne positive interessen.  

Med ønske om ei fredelig og god jul og et godt nytt år til dere alle som jobber hardt hver dag for å opprettholde og videreutvikle en svært viktig næring i norsk landbruk og matproduksjon. 

Med vennlig hilsen 

Olav Eik-Nes, administrerende direktør Norsvin SA  

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.