Informasjon om nye seminpriser

Styret i Norsvin har vedtatt prisøkning på sæd på ca. 2 % for avlssæd (Norsvin Landsvin og Z-line) og 4% for blandasæd (farrase) fra 1. januar 2025. Ekspedisjonsgebyrer og fraktavgiftene øker med ca. 11%. Nedgang i antall sæddoser, og stadig færre ordrer, gjør at distribusjonskostnadene per pakke øker. For å opprettholde samme servicetilbud med distribusjon av fersk sæd, må frakt- og ekspedisjonsgebyrene økes.
Del dette innlegget:

Forbedret grisingsprosent, økt kullstørrelse, overlevelse og holdbarhet fører til at det er behov for stadig færre sæddoser i det norske markedet. Det har vært en stor økning i satsningen på avlsarbeid, forskning og utvikling de senere årene, som har bidratt sterkt til den store effektivitetsutviklingen. Denne økte satsningen er finansiert fra det internasjonale markedet (Topigs Norsvin).  

Inntektene av sædsalget bidrar til å finansiere Norsvins faglige virksomhet og organisatoriske arbeid med lagsapparatet med mer. Det forventes en ytterligere effektivitetsutvikling med påfølgende nedgang i antall doser i det norske markedet. Økt eksport av livdyr og semin fra Norge bidrar i økende grad til finansiering av Norsvins faglige aktiviteter, organisatorisk- og næringspolitisk arbeid, og øvrig virksomhet. 

For en kombinertbesetning utgjør prisøkningen på sæd ca. 1,5 øre per kg kjøtt, inkludert økningen for avlssæd til rekruttering. For en smågrisprodusent utgjør prisøkningen ca. kr 1 per smågris. Dette er også inkludert den økte kostnaden til avlssæd for rekruttering av nye purker. 

Lavest pris per dose oppnås ved forhåndsbestilling (dvs. innen klokken 10.00 siste produksjonsdag før levering til kunde) og ved å være medlem i Norsvin. Senere bestilling fører til økte produksjons- og distribusjonskostnader, og derfor høyere pris for kunden. Nettbestilling via Min Side gir mest effektiv ordrebehandling for Norsvin og derfor lavest ekspedisjonsgebyr for kunden. Ta kontakt med Norsvin på norsvin@norsvin.no  eller tlf. 62 51 01 00 dersom du trenger hjelp til å komme i gang med bestilling av semin på nett.    

De nye prisene finner du her

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.