Hovedbilde: Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF-omlegging, er selv svineprodusent, og er nå også tilknyttet Norsvin i en prosjektstilling (Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin).
I oppgaven er vektutvikling både for spedgris og ungpurker studert. Steinveg fant økte vekter både ved tre uker og ved 150 dagers alder ved overgang fra konvensjonell helsestatus til SPF-status (spesifikk patogen fri). Arbeidet, som ble forsvart 12. juni, hadde fullstendig tittel: «Effektar av SPF-status for spedgris og ungpurker i norske landsvin foredlingsbesetningar, og bondens forhald til SPF».
Studien brukte data fra avlsdatabasen til Norsvin. Det er tatt ut data på individnivå fra 157 290 spedgris og 64 047 ungpurker. De ti besetningene er de landsvin foredlingsbesetningene som hadde datainnsamling av avlsdata på individnivå før og etter sanering. Sanering i besetningene var gjort i forkant av at Norsvins råneteststasjon, Delta Norge, fikk SPF-status i 2024. Besetningene hadde relativt god dyrehelse også før sanering.
Økt tilvekst ved SPF-status
Studien fant signifikant økning i vekt både for treukersvekt og vekt ved 150 dager. Vektene var korrigert for avlsfremgang.
Spedgrisene var etter omlegging til SPF i gjennomsnitt 310 gram tyngre enn før omlegging. Treukersvekten økte fra 6,84 kg ved konvensjonell helsestatus til 7,15 kg ved SPF-status, tilsvarende en økning på 4,6 prosent (figur 1).
Figur 1: Korrigert gjennomsnittlig 3-ukersvekt (least square means) etter helsestatus i kilo, korrigert for kullnummer på purka, antall levendefødte og avvente i kullet, besetning, kjønn og årlig trend.
150 dagers vekt
Helsestatusen hadde signifikant effekt på grisenes vekt ved 150 dager (figur 2). Korrigert gjennomsnittsvekt ved 150 dager var 110,2 kg før og 122,5 kg etter sanering til SPF, tilsvarende 11,2 prosent økning. Altså var landsvingrisene i snitt 12,3 kg tyngre ved 150 dager etter omlegging til SPF. Det er en betydelig forbedring i tilvekst.
Figur 2: Korrigert gjennomsnittlig 150-dagersvekt (least square means) etter helsestatus i kilo, korrigert for kullnummer på purka, antall levendefødte i kullet, besetning og årlig trend.
Fôrforbruk
Steinveg har også beregnet fôreffektiviteten (feed conversion ratio: FCR) fra tilveksttall. Beregningene ga en FCR på 2,31 for konvensjonell helsestatus og 2,15 for SPF-status, tilsvarende sju prosent reduksjon i gjennomsnitt for de ti landsvinbesetningene. Ved å ta utgangspunkt i et fôrforbruk på 2,7 FEn per kilo tilvekst (gjennomsnittlig fôrforbruk for konvensjonell slaktegris i 2022 (Norsvin & Animalia, 2022) tilsvarer dette 0,19 FEn spart per kilo tilvekst.
Godt nytt
Fagrådgiver Øystein Moen i Norsvin mener 310 gram tyngre spedgris med SPF er fantastiske nyheter:
– Dette er et viktig og et nytt argument for purkeprodusenter til å legge om. Vi har jo hørt av svineprodusenter at SPF-mødre melker bedre, men dette har til nå bare vært en opplevd erfaring fra enkelte. Nå kan vi banke i bordet med et stort datagrunnlag, og faktisk si at SPF-purker er bedre mødre som melker bedre og uten APP i miljøet er SPF-spedgrisen suveren til å ta til seg melk.
SVINEPRODUSENT: På gården Ner-Følling i Steinkjer er det kombinertproduksjon med SPF-status (Foto: Ragna Steinveg).
Har selv investert i SPF
Ikke bare har hun en fersk mastergrad om emnet. Ragna Steinveg er selv svineprodusent, og driver sammen med samboer Stian Ulvin kombinertbesetning med SPF-status på gården Ner-Følling i Steinkjer kommune. Hun er også engasjert av Norsvin i halv stilling som prosjektkonsulent i prosjektet “Friskere gris med SPF – Trøndelag”. Prosjektet har som mål å styrke posisjonen til trøndersk svineproduksjon og øke takten på SPF-omleggingen i fylket.
Investeringen i å legge om til i SPF gjorde paret på Ner-Følling før de var 20 år gamle. Ulvin hadde kjøpt gården på det åpne markedet, og de så at resultatene ikke ville være gode nok kun ved å videreføre eksisterende besetning med den bakteriefloraen som var i fjøset.
– APP er jo den viktigste svinesykdommen her til lands, og er en av fem patogener vi ønsker å fjerne fra fjøset når det saneres. APP er sjelden direkte farlig for grisen, men det ligger der som et patogen som kroppen konstant kjemper imot, forklarte Steinveg til SVIN i starten av 2023, da SPF-statusen var et faktum.
Hva tenker svineprodusentene om SPF?
Det andre formålet med Steinvegs masteroppgave var å avdekke hva svineprodusentene selv tenker om SPF.
I samarbeid med Norsvin ble det utarbeidet en spørreundersøkelse, for å kartlegge årsaker til at svinebesetninger enten har eller ikke har SPF-status.
Dette viste spørreundersøkelsen:
- Undersøkelsen avdekket både positive og negative holdninger til SPF, der kostnaden ved omlegging blir trukket fram som den største årsaken til at ikke flere har lagt om.
- Blant de som har lagt om til SPF er det stor enighet om at det har vært positivt for produksjonsresultatene, særlig i form av tilvekst. De som har lagt om virker fornøyde med produksjonen sin og har tro på at dette er en del av den fremtidige svineproduksjonen i Norge.
- Blant de som har konvensjonell helsestatus er det delte meninger om SPF, der noen er positive og ser for seg å legge om etter hvert, mens andre er mer usikre eller negative. Hovedårsaken til negativiteten er kostnaden ved å legge om til SPF, men noe av negativiteten kommer nok også fra en skepsis til hva SPF egentlig innebærer.
I denne delen av masteroppgaven konkluderte Steinveg med følgende: Med nok informasjon om, og mulige investeringsmidler for omlegging, er det sannsynlig at flere norske svineprodusenter vil velge å legge om til SPF i fremtiden.
Hva er SPF?
SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff. Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land.
I Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:
– Nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida)
– Svinedysenteri (Brachyspira
hyodysenteriae)
– Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae)
– Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus
pleuropneumoniae, APP)
– Skabb (Sarcoptes scabiei var suis)
Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen.
Det er i utgangspunktet to veier for å skaffe seg en SPF-besetning. Du kan sanere ved å slakte ut og bygge opp en ny besetning med SPF-dyr. Det starter med å bestille nye SPF-dyr. Deretter tømmes grisehuset helt for dyr. Deretter skjer en grundig vask og desinfeksjon. Og noen må bygge ny smittesluse med dusj.
Alternativt til full sanering er medisinsk sanering med antibiotika. Da kan en kjerne av purker i besetningen beholdes og behandles med antibiotika. Men dette er en sterkt antibiotikatype som står på WHO-lista over spesielt verdifulle antibiotika. Medisinsk sanering vil trolig koste rundt en fjerdedel av en full sanering, og det trengs et «reservegrisehus» en periode mens en gjør en slik sanering. Løsningen vil imidlertid være omstridt i et land som Norge. Risikoen for at sanering mislykkes er atskillig større enn ved tradisjonell sanering.
