Nye og bedre metoder for analyse av kjøttkvalitet

I en nylig avsluttet studie har Norsvin, NTNU og Animalia undersøkt bruken av hyperspektral teknologi for en mer nøyaktig vurdering av kjøttkvalitet, spesielt med fokus på kjøttfarge og marmorering.
Del dette innlegget:

Kjøttfarge og grad av synlig fett er viktig for forbrukeren. Når data for kjøttets utseende skal samles inn kan vurdering av kjøttfarge og intramuskulært fett (IMF) gjøres både subjektivt og objektivt, men ingen av metodene er fullgode. Hovedmålet med denne studien var å undersøke muligheten for å utvikle en mer helhetlig kjøttkvalitetsbedømming av farge og marmorering ved bruk av hyperspektral teknologi, med sikte på å oppnå høy kvalitet på data for avlsprogrammet hos gris.

Hva er hyperspektral teknologi?

Hyperspektrale kameraer muliggjør avbildning av smale spektralbånd over et kontinuerlig spektrum, og produserer spektra for alle piksler i kjøttskiven. Denne nye metoden gir en maskinsynsbasert vurdering av kjøttfarge som reflekterer kjøttkvalitet slik den oppfattes av menneskets øye.

Forskningsprosjekt

Prosjektet “Meat Quality Evaluation using Non-Invasive Advanced Imaging Technologies and Computer Vision” har fått støtte gjennom regionale forskningsfond (RFF) Innlandet. Norsvin eier prosjektet. NTNU og Animalia er samarbeidspartnere.

Prøver av svinets kam og skinke ble samlet inn. Det hyperspektrale kameraet som ble brukt var Specim IQ og det har en standard oppløsning på 512×512 piksler. Hyperspektrale bilder (HSI) ble tatt av alle kjøttprøvene, og HSI-datasettene hadde 204 bånd med et spektralt bølgelengdeområde fra 400 nm til 1000 nm. Hver kjøttskive ble også subjektivt evaluert for kjøttfarge- og marmorering av en trent ekspert. Disse parameterne tjente som grunnlage for den omfattende evalueringen av svinekjøttkvalitet i denne studien.

Figur 1. Spektralsignaturer (høyre) av manuelt avgrensede områder innenfor en skive svinekjøtt (kam, venstre, RGBrepresentasjon). Tre områder som dekker subkutant fett (svart), kjøtt (rødt) og intramuskulært fett (grønt) ble ekstrahert.

Figur 2. Venstre: Alle spektralsignaturer per farge intensitet angitt av kjøttkvalitetsekspert, representert med gjennomsnitt og standardavvik for hver gruppe. Midten: Valideringsmetrikker (R2) oppnådd med alle kombinasjoner av 3 bånd, ordnet fra best til dårligst. Høyre: Predikert kjøttfarge fra kamera (y-akse) i forhold til den menneskebedømte kjøttfargen (x-akse).

Dataanalyse

Målet var å trekke ut en kjøttspesifikk spektralsignatur for hver kjøttskive. Kjøttskiven består av tre type overflater (regioner): Kjøtt, subkutant fett og IMF. Observasjoner av spektralsignaturene til disse tre regionene, innenfor samme skive og gjennom forskjellige skiver, bekreftet at det eksisterer en forskjellig spektralsignatur mellom disse tre regionene. For disse spektralområdene ble det deretter beregnet en «fett-spektralsignatur », og en «kjøtt-spektralsignatur» for hver piksel.

NY METODE: I studien har man sett på bruken av hyperspektral teknologi for å forbedre kjøttkvalitetsvurderingen i avlsprogrammet til Norsvin og Topigs Norsvin.

Resultater

Ved å bruke disse spektrale båndene ble kjøttfargeverdiene predikert, og så plottet mot de subjektivt målte kjøttfargeverdiene. Korrelasjonen mellom predikert og faktisk var R2=0,87, et resultat som gir tillit til at spektralsignaturene inneholder nok informasjon til å representere kjøttkvaliteten slik den vurderes av kjøttkvalitetseksperter.

Prosjektet har demonstrert at det er mulig å utvikle en metode for å evaluere kjøttkvalitet ved bruk av ikke-invasiv multispektral maskinsyn, basert på kjøttfarge og marmorering målt med et hyperspektralt kamera. Den foreslåtte metoden viser utmerket segmenteringsevne og gir et objektivt mål på fett- og kjøttfarge som ligner menneskelig visuell oppfatning. Men kameraet vil gi mye mer nøyaktige målinger enn et menneske kan. Målet nå er at dette skal bli en ny egenskap i avlsprogrammet til gris i Norsvin, og hos vår internasjonale aktør Topigs Norsvin.

Red.merkn:

En ny studie har altså testet såkalt hyperspektral teknologi for å analysere kjøttkvalitet, spesielt kjøttfarge og fettmarmorering. Teknologien bruker spesielle kameraer som kan “se” detaljer i kjøttet som menneskeøyet ikke klarer, ved å analysere lyset som reflekteres fra ulike deler av kjøttskiven.

Kjøttfarge og fett er viktig for forbrukere. Dagens metoder for å vurdere dette er ikke helt presise. Den nye teknologien gir objektive og veldig nøyaktige målinger.

Forskerne tok prøver av svinekjøtt og analyserte dem med et hyperspektralt kamera. Dataene viste at teknologien kan skille mellom kjøtt og fett, og nøyaktig vurdere kvaliteten på kjøttet. Metoden kan bli en viktig del av avlsarbeidet for å sikre bedre kjøttkvalitet i fremtiden. Målet er å bruke denne metoden i avlsprogrammer for gris for å oppnå bedre og mer pålitelige resultater.
(Red.merkn.)

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.