Paweł er ny forsker i Norsvin

I vår startet Paweł Suliga som forsker i Norsvin. I et nytt forskningsprosjekt skal han jobbe med markører for skjelettmuskulatur og kjøttkvalitet, og studere genetiske sammenhenger.
Del dette innlegget:

Prosjektet Health Animal Meat (HAM) er ledet av Norsvin-forsker Eli Gjerlaug-Enger. Det setter fokus på høy kjøttkvalitet og god dyrehelse i svineproduksjonen.

Kvalitetsavvik i produksjonen
Bakgrunnen for prosjektet er at det i Norge og flere andre land er rapportert inn kvalitetsavvik i stykningsdeler (først og fremst skinker), som gir lavere pris og utfordringer i foredling. Avvikene kan oppstå både etter slakt og hos levende dyr, og antas å være forårsaket av både forhold knyttet til nedkjøling og genetiske faktorer.

Skal utvikle nye diagnoseverktøy
Norsvins avlsprogram inkluderer allerede viktige egenskaper knyttet til kjøttkvalitet og helse. Men mangelen på raske diagnostiske verktøy har begrenset utviklingen av nye tiltak som kan motvirke slike muskelavvik. I det nye forskningsarbeidet kombineres kjøttfag, veterinærmedisin og genetikk for å utvikle nye, raske målemetoder og genetiske verktøy. Det skal blant annet utvikles diagnostikk basert på kunstig intelligens og diagnostikk som tar i bruk bioimpedans; måling av motstanden i kroppens vev mot en svak elektrisk strøm.

Hensikten er å identifisere muskelavvik og tilhørende genvarianter. Målet er høy kjøttkvalitet, mindre svinn og bedre bærekraft i verdikjeden. 

 

Fakta: Health Animal Meat (HAM)

  • Formål: Opprettholde høy kjøttkvalitet og dyrehelse ved å avdekke og redusere muskelrelaterte kvalitetsavvik (særlig i skinke).
  • Metoder: Bioimpedans-måling og AI-basert diagnostikk for raskere, mer presis fenotyping og genetisk seleksjon. Bioimpedans er en metode som måler hvordan elektriske signaler beveger seg gjennom biologiske vev.
  • Forventet effekt: Bedre seleksjon for muskelsunnhet, høyere og jevnere kjøttkvalitet, mindre svinn og styrket bærekraft.
  • Partnere: Norsvin (prosjekteier), Topigs Norsvin, Animalia, ARD Innovation og Universitetet i Oslo.
  • Finansiering: Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd prosjektbanken.no

Forskerprofil: Paweł Suliga, ph.d.

  • Forsker i Norsvin, tilknyttet prosjektet Health Animal Meat (HAM). Innehar i tillegg en stilling ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
  • Bakgrunn i veterinærmedisin og fullførte i 2024 en doktorgrad om kjøttkvalitet og diagnostikk av defekter i svinekjøtt.
  • Basen i Norge er blant Norsvin-forskerne på Ås, men vil jobbe tett med miljøet på Hamar. 
  • Har mottatt støtte fra Digital Life Norway på nærmere to millioner kroner for å utvikle et nytt og presist verktøy for vevsdiagnostikk – et verktøy som også vil bli brukt i HAM-prosjektet.
  • Kommer fra en by utenfor Krakow i Polen, og beskriver seg selv som engasjert og løsningsorientert. 
  • Utenfor jobben er Paweł aktiv med volleyball og judo, samt å utforske “den fantastiske naturen i Skandinavnia”. 
  • Under sommerens ICoMST-konferanse i Girona ble foredraget hans «Mapping Myopathies in Pigs – Implications for Pork Quality» valgt ut til muntlig presentasjon blant over 300 bidrag. Foredraget ble også belønnet med prisen for nest beste muntlige presentasjon – en solid faglig anerkjennelse.

SOLID INNSATS: Under konferansen ICoMST (International Congress of Meat Science and Technology) i Girona ble foredraget til Paweł Suliga valgt ut til muntlig presentasjon blant over 300 bidrag, og også belønnet med prisen for nest beste muntlige presentasjon.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.