Search

Meny

Årets unge grisebonde er Thomas Hadland

En helt ny pris ble delt ut i forbindelse med Gris i '25. Årets unge grisebonde er Thomas Hadland som driver Brekkå purkering på Varhaug i Rogaland.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Thomas Hadland og Tonje Lea Hadland med diplomet for Årets unge grisebonde 2025.

Thomas overtok driften i 2020, og har siden da lagt ned en stor innsats, både i å legge om til SPF-produksjon, og å bygge seg opp fra nesten ingenting. Purkeringen er på tredjeplass i Ingris-statistikken, og det kun to år etter omlegging til SPF.

Statutter for prisen:
På Gris i ‘25 ønsker vi å sette ekstra fokus på de unge bøndene, og dele ut prisen «Årets unge grisebonde». Kriteriene for å bli tildelt prisen er: En aktiv svineprodusent som er under 35 år og som er til inspirasjon for andre både i og utenfor næringa.

Om vinneren:
Thomas Hadland driver Brekkå purkering i en alder av 25 år. Han overtok driften i 2020, og har siden da lagt ned en stor innsats, både i å legge om til SPF og å utvikle drifta. Han sjonglerer livet som nav-eier med et aktivt familieliv og to små døtre. Juryen er imponert over bondens holdninger, evne til å kommunisere og ønske om engasjement og utvikling. Hadland er fl ink til å søke råd i drifta, han tar til seg rådgivning og er en god samarbeidspartner for de rundt seg. Han er aktiv på sosiale medier, hvor han deler fra hverdagen i fjøset og sprer kunnskap om grisen og næringa. Å drive et nav er ikke for hvem som helst, og at noen gjør det i 20-åra er helt utenom det vanlige!

Gratulerer så mye med prisen! 

Gert Vogt i FKRA og Laura Lundgaard Jensen fra Nortura overrasket bonden med å dele ut prisen på gården. Årets unge svinebonde hadde ikke anledning til å delta på selve kongressen, men filmen der prisen ble overbragt ble vist under festmiddagen.

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.